Det ble funnet uvanlig høyt innhold av svært giftige mykotoksiner (HT-2 og T-2 toksin) i havre fra siste kornhøst. Dyr som spiser mye havre - spesielt hel havre – kan være utsatt for forgiftning. Griser er kjent for å være følsomme. Det er indikasjoner på at hester også er det.

Fusarium muggsopp

I en del partier av havre fra høstens kornavling her i landet er det funnet høyt innhold av enkelte mykotoksiner. Det gjelder HT-2 toksin og T-2 toksin, som produseres av spesifikke arter av muggsoppen Fusarium. Denne muggsoppslekten består av en rekke arter som smitter og kan produsere mykotoksiner mens kornet står i åkeren.

Dette i motsetning til muggsopp som vokser og produserer mykotoksiner i mat og fôr under dårlige lagringsforhold, f. eks. slektene Penicillium og Aspergillus.

Korn er spesielt mottakelig for Fusarium-angrep i tiden rundt blomstring. Dersom det er mye nedbør – gjerne kombinert med varme – i denne tiden, kan en forvente en betydelig smitte. Videre kan Fusarium-innholdet i kornet øke betydelig i løpet av en fuktig høst – spesielt dersom kornet treskes sent.

HT-2 og T-2 toksin

HT-2 og T-2 toksin er kjemisk nært beslektede mykotoksiner som dannes av de samme Fusarium-artene, og i stor grad forekommer de sammen. I norsk korn påvises de først og fremst i havre, men kan også forekomme i bygg. Disse toksinene hører til trichothecenene, som er den største gruppen av Fusarium-toksiner.

 HT-2 og T-2 toksin er blant de mest potente toksinene innen gruppen, mens det Fusarium-toksinet som er mest fokusert internasjonalt, deoksynivalenol (DON), har vist seg å være noe mindre toksisk.

DON kan også forekomme i betydelige konsentrasjoner i norsk korn, men fra siste kornhøst er det HT-2 og til dels T-2 toksin i havre som samlet sett utgjør det største problemet. I 2005 har de fleste undersøkte prøver av hel havre vært kontaminert med HT-2 toksin, og nivået har gjennomgående variert mellom 100 – 400 ug HT-2/kg korn, i noen prøver opp til 1000 ug/kg. I tillegg har prøvene oftest inneholdt T-2 toksin, og ofte også et visst nivå av DON.

Effekt på dyr og mennesker

Effekten av trichothecener på dyr og mennesker skjer gjennom hemmet proteinsyntese, og rammer sterkest vev med rask celledeling, som tarmens epitel og lymfoide celler. Fôrvegring er en vanlig effekt av eksponering for trichothecener, som også kan gi redusert tilvekst, diaré og brekninger.

Potente trichothecener som T-2 og HT-2 toksin er vist å kunne svekke immunforsvaret og gi blødninger, bl.a. blodig diaré.

T-2 toksin er relativt godt undersøkt toksikologisk, mens HT-2 toksin som vi oftest finner i høyere konsentrasjon i norsk korn, er mindre studert. Likevel regnes disse to toksinene for å kunne fremkalle de samme effektene og ha om lag samme potens.

Blant dyreartene er griser særlig mottakelige for trichothecen-effekter. Drøvtyggere og høns er betydelig mindre følsomme, men kyllingfostre kan ta skade ved lavere dose enn den som skader mordyret. Det er lite data når det gjelder effekter på hest, men den foreliggende kunnskapen indikerer at hester synes å være relativt mottakelige. Mennesker er også mottakelige for slik forgiftning.

Retningslinjer og maksimalnivåer

For mennesker har EU fastsatt grense for tolerabelt inntak av DON til 1ug per kg kroppsvekt per dag, og midlertidig grense for summen av HT-2 og T-2 toksin på 0,06 ug per kg kroppsvekt per dag.

På oppdrag fra Mattilsynet har Veterinærinstituttet anbefalt noen retningslinjer for mykotoksininnhold i fôr. Retningslinjene gjelder som konsentrasjon av mykotoksiner i total fôrrasjon (fullfôret) til dyra. Dersom fôret med mykotoksininnhold ikke utgjør den totale rasjonen, må en regne seg fram til hva mykotoksinkonsentrasjonen ville tilsvare i totalrasjonen.

Følgende retningslinjer er anbefalt for trichothecener: Summen av HT-2 og T-2 toksin i fôr til gris, hest og verpehøns bør ikke overstige 100 ug/kg i fullfôret. Til drøvtyggere og slaktekylling anbefales for summen av disse toksinene en øvre grense på 300 ug/kg i fullfôret.

For DON anbefales øvre grenser i fullfôret til gris, hest og verpehøns på 500 ug/kg, og til drøvtyggere og slaktekylling på 1500 ug/kg.