Prosjektet Informed er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIA) finansiert av Norges forskningsråd.
Partnere i prosjektet er Nortura (prosjekteier), Animalia, Faccsa ProlongoSkala Maskon, Tomra, Hennessy Grading Systems, SINTEF, Liverpool John Moores University, Universitet for Miljø og Bioteknologi
Måleprinsippene som ble prøvd ut var flerenergirøntgen, mekaniske kraftsystemer og mikrobølgespektroskopi.
Er du en av dem som har kjøpt dyrt kjøtt til lørdagskvelden, sittet og gumlet på gjenstridige fibre og ergret deg? Nå kan det snart bli en endring på dette.
I samarbeid med norske og internasjonale kjøttbedrifter, utstyrsleverandører og forskningsmiljøer, har forskere ved Sintef utviklet målesystemer for kjøttkvalitet og matsikkerhet.
Tre nye sensorsystemer skal måle mørhet, kjøttets evne til å binde vann og bakteriell forurensning og finne mulige fremmedlegemer.
Lavenergirøntgen for å måle mørhet
Når røntgen sendes gjennom et objekt, blir en del av stråling absorbert, en del går rett gjennom (transmission) og den siste delen spres i mange retninger (scatter). De to første typene med stråling er det som vanligvis brukes for å lage et røntgenbilde på sykehus. Den siste delen spres i mange retninger på grunn av interaksjon med atomer i objektet og gir informasjon om strukturen i objektet, for eksempel bindevevsstruktur og muskelfibre. (Foto: (Illustrasjon: Sintef))
I dag finnes det pakket kjøtt i ferskvaredisken som er merket med mørhetsgrad og langtidsmørning. Men forbrukeren har ingen garanti for sannhetsgehalten i dette.
Matbransjen har selv tatt initiativ til å forsikre seg om at det de leverer holder mål. De ønsket en metode som kan måle mørhet.
– Vi brukt lavenergirøntgen for å måle mørhet og vannbinding i kjøtt, opplyser Marion O’Farell ved Sintef.
For å gjennomlyse strukturer i kjøttet ble det brukt lavere røntgenenergier enn vanlig – og med ulike nivåer.
– Det gir oss nyttig informasjon om mørhetsgraden i kjøttet. Resultatene viser at det er mulig å skille kjøttprøver fra samme muskelen i to–tre ulike grupper ut fra både mørhet og vannbinding, sier O’Farell.
I tillegg er det gjennomført flere store forsøk ved Liverpool John Moores University, i samarbeid med resten av prosjektgruppen. De lovende resultatene for vannaktivitet og vannbindingsevne skal videreutvikles for å kunne tas i bruk i industrien.
Utvikler prototype
Selskapet Tomra er i dag mest kjent for sortering av plast og gjenkjenning av flasker, men har også lang erfaring med røntgen i gruveindustrien.
Basert på resultatene fra dette prosjektet har Tomra designet og bygget en prototype med lavenergirøntgen som kan brukes i næringsmiddelindustrien for å måle mørhet og oppdage fremmedlegemer av plast i kjøttet. Denne testes nå.
Ny skala
– Om ikke så lenge vil forbrukerne dermed få en garanti for mørhetsgraden de kjøper. Muligens kan dette dreie seg om en skalamerking fra 1 til 4, sier O’Farell.
Mørhetsmålingene kan også lede til at leverandøren kan oppnå høynet kvalitet på kjøtt fra andre deler av dyret og sannsynligvis legge på prisen når de kan garantere kvaliteten.
