Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en svært vanlig magetarmsykdom.
Det er anslått at rundt 15 prosent av befolkningen er rammet. De vanligste
symptomene er magesmerter, oppblåsthet og forstoppelse eller diare.
Det finnes ingen behandling som kurerer IBS, men noen medisiner
kan hjelpe mot symptomer som smerter, diare og forstoppelse.
I tillegg kan mat ha betydning. IBS-rammede har lenge
fått generelle råd, som å spise regelmessig og få i seg løselige fiber. Det
siste tiåret har det dessuten kommet mye forskning som viser at en diett lav på
stoffer kalt FODMAP gir bedring hos mange.
Og i 2021 kom en studie som antydet at også en lavkarbo-diett
kunne hjelpe.
Nå har en svensk forskergruppe for første gang testet disse
tre behandlingstypene opp mot hverandre. Forskerne ble selv overrasket over
resultatene.
FODMAP
FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene alle er at de er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen. I stedet havner de i tykktarmen hvor de gjæres av bakterier.
I denne gruppa stoffer finner vi:
- Fruktose (fruktsukker), som finnes i honning og mange typer frukt
- Fruktaner, som finnes i hvete, rug og løk
- Galaktaner, som finnes i bønner og linser
- Polyoler, som finnes i kunstige søtningsstoffer som ender på –ol
- Laktose (melkesukker), som finnes i mange melkeprodukter
Mennesker med normal fordøyelse tåler FODMAP godt, og mange matvarer med høyt innhold av FODMAP er sunne og bør inngå i et normalt kosthold. Stoffene kan imidlertid gi symptomer hos mennesker med IBS.
Eksempler på mat med mye FODMAP:
Hvete, rug, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, cashewnøtter, pistasjnøtter, artisjokk, bønner, linser, blomkål, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, kunstige søtningsmidler som ender på –ol, som sorbitol og mannitol
Eksempler på mat med lite FODMAP:
Havre, bokhvete, ris, poteter, bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, peanøtter, valnøtter, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stagselleri, spinat, squash, gulost, smør, laktosereduserte melkeprodukter, kunstige søtningsmidler som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam.
To dietter mot medisin
Sanna Nybacka ved Göteborgs universitet og hennes
kollegaer huket inn 294 deltagere med moderat til alvorlig IBS. De ble
tilfeldig fordelt på tre grupper.
Den ene fikk individuelt tilpassede medisiner for sine
IBS-plager.
Deltagerne i den andre fikk en kombinasjon av lav-FODMAP-diett
og tradisjonelle råd for IBS, som å ha ro under måltidene og å unngå fet og sterk
mat og kullsyreholdige drikker.
Den siste gruppa fikk en lavkarbo-diett med rundt 50 gram
karbohydrater om dagen. Bare 10 prosent av energien kom fra karbohydrater, mens
67 prosent kom fra fett og 23 prosent fra proteiner.
Lavkarbo-dietten inneholdt planter som squash, blomkål,
tomater, løk, avokado, bær, nøtter og frø, i tillegg til meieriprodukter, fisk,
skalldyr, egg, kylling, svin og storfekjøtt.
Deltagerne i begge diett-gruppene fikk levert ingredienser
og oppskrifter til maten de skulle lage. Rundt tre av ukens middager inneholdt
fisk og skalldyr, og tre hadde plantebaserte proteiner.
Forsøket varte i fire uker.
Hjalp for mange
Resultatene viste at deltagerne i alle de tre gruppene ble bedre.
Men diettene så ut til å være mer effektive enn medisinene.
Etter fire uker hadde 58 prosent av deltagerne en merkbar
nedgang i IBS-symptomer. I lav-FODMAP-gruppa hadde 76 prosent en slik nedgang,
mens det samme gjaldt 71 prosent i lavkarbo-gruppa.
Deltagerne ble ikke fullstendig kvitt plagene sine. Men gjennomsnittlig
var det en ganske stor nedgang i symptomene, særlig i diett-gruppene. Lav-FODMAP-gruppa
hadde gjennomsnittlig nær en halvering av symptomene. Men til forskernes
overraskelse lå ikke lav-karbo-gruppa langt bak.
De hadde forventet at en kombinasjon av tradisjonelle råd og
lav-FODMAP skulle virke best, men i realiteten var det lite forskjell mellom de
to diettene, skriver forskerne i en artikkel som nå er publisert i The Lancet
Gastroenterology and Hepatology.
Fortsatt effekt etter seks måneder
Deltagerne ble oppfordret til å fortsette opplegget de hadde
startet etter studien. En oppfølging etter seks måneder viste at deltagerne i
begge diett-gruppene fortsatt så ut til å være bedre enn da studien startet,
selv om de delvis hadde gått tilbake til sitt tidligere kosthold.
Kanskje betyr dette at selv en liten reduksjon i FODMAP
eller karbohydrater kan gi en effekt, spekulerer forskerne.
I et intervju med avisa New York Times fortalte Nybacka at
mange av deltagerne fortalte at de gikk tilbake til en strengere versjon av
dietten når symptomene ble verre.
Det hører imidlertid med til historien at forskerne
foreløpig ikke vet hvorfor det ser ut til å hjelpe å kutte ut karbohydrater.
Kanskje handler det om at tarmene ikke greier å ta opp karbohydrater? Eller at sukker
bidrar til å øke betennelse og lekk tarm?
Irritabel tarmsyndrom (IBS)
Irritabel tarm rammer trolig rundt én av ti i Norge. Slett ikke alle oppsøker lege for plagene. Sykdommen øker ikke risikoen for tidlig død eller for farlige tarmsykdommer.
De vanligste symptomene er magesmerter, diare, forstoppelse og luftplager. De som har IBS faller vanligvis inn under en av tre kategorier:
- IBS med diare
- IBS med forstoppelse
- IBS som veksler mellom diare og forstoppelse.
Legen setter diagnosen IBS på grunnlag av symptomene som pasienten beskriver. I mange tilfeller blir det også gjort en del undersøkelser for å utelukke andre sykdommer som har lignende symptomer.
Årsakene til IBS er foreløpig ukjente, og det finnes ingen kur. Det ser imidlertid ut til at mange kan bli bedre ved å redusere mengden av visse karbohydrater – FODMAP – i kosten.
Ikke helt uproblematisk
I New York Times uttaler tarmforskeren William Chey at den
svenske studien er godt gjennomført og at de nye dataene støtter en observasjon
mange leger har gjort: Nemlig at dietter virker minst like godt som medisiner –
trolig bedre.
Chey påpeker imidlertid at studien også har noen svakheter,
og at det må gjøres flere undersøkelser av hvordan de ulike diettene virker på
forskjellige pasienter.
Uday C Ghoshal og hans kollegaer fra Apollo Multispeciality
Hospitals i India har skrevet en kommentar om de svenske resultatene, som også
er publisert i The Lancet Gastroenterology and Hepatology.
De mener studien tilsier at dietter kan være en god
førstelinje-behandling for mennesker med IBS.
Samtidig påpeker de at det slett ikke er uproblematisk å
være på dietter med lite FODMAP eller karbohydrater.
Vanskelig diett
Et restriktivt kosthold kan for eksempel øke risikoen for
feilernæring. Det kan også komme i veien for ønsket om å spise vegetarisk eller
gjøre det vanskelig å spise med familie og venner. Noen pasienter kan også kutte
ut flere matvarer enn nødvendig.
Det er viktig å ikke sette en pasient på en diett på
ubestemt tid. I stedet bør legen hjelpe folk igjennom prosessen med å
reintrodusere matvarer og tilpasse kostholdet, skriver Ghoshal og kollegaene.
En annen sak er at det samme opplegget neppe fungerer for
alle pasienter, noe også tidligere studier har vist.
Bør sikte
mot minst mulig restriksjoner
Det er viktig å finne gode metoder for å avgjøre hvilke
pasienter som har nytte av ulike typer behandling, mener Ghoshal og kollegaene.
Det er for eksempel opplagt at kompliserte dietter ikke er
løsningen for mennesker med kognitiv svekkelse eller med visse
spiseforstyrrelser, skriver de.
I mange tilfeller er det også kanskje gunstig å kombinere
ulike behandlingstyper, som diett og medisiner.
– Det langsiktige målet med en restriktiv
kostholdsbehandling bør være at pasientene begrenser seg nok til å håndtere
symptomene sine under en forverring, men ellers sikter mot et mest mulig
allsidig og lite restriktivt kosthold, skriver Nybacka og kollegaene.
Referanser:
S. Nybacka,
m. fl., A low FODMAP diet plus traditional dietary advice versus a
low-carbohydrate diet versus pharmacological treatment in irritable bowel
syndrome (CARBIS): a single-centre, single-blind, randomised controlled trial, The
Lancet Gastroenterology and Hepatology, april 2024. Sammendrag.
U. C.
Ghoshal, U. Mustafa & M. K. Goenka, Managing irritable bowel syndrome:
balancing diet and pharmacotherapy, The Lancet Gastroenterology and Hepatology,
april 2024. Sammendrag.
