Før Nils Jørgen Fritzøe (42) fikk utlagt tarm, visste han til enhver tid hvor nærmeste toalett var.

Han forberedte seg godt og brukte lang tid på å kartlegge hvor toalettene var når han skulle ut og reise. 

– Den dag i dag kikker jeg alltid etter et toalettskilt hvis jeg er på en flyplass, forteller han til forskning.no.

Fritzøe fikk diagnosen Crohns sykdom da han var 15 år. Før han fikk utlagt tarm ti år senere, hadde han gått i mange år med store mageproblemer og opptil 50 dobesøk om dagen.

– Og når jeg måtte på do, var det som regel akutt, forteller han.

Stengte doer på bussen fra Trondheim

Veldig mange med tarmsykdommer tør ikke reise, forteller Fritzøe.

– Det er klart du gjør deg noen tanker når du må på do hele tiden.

les også

De med irritabel tarm kan ha feil i tykktarmen

Ta for eksempel dette skrekkscenariet:

Busselskapet i Trøndelag bestemte seg for å stenge toalettene på langdistanserutene sine.

Det betyr at passasjerene måtte be sjåføren om å stoppe bussen hvis de skulle på do. Alle de andre passasjerene måtte da vente på at personen som var på toalettet, skulle gjøre seg ferdig før bussen kunne kjøre videre.

Ikke bare måtte sjåføren finne et sted å stoppe, dobesøket skulle heller ikke forsinke bussen.

Det ble rabalder.

– Dette skaper panikk i hodet på en som hadde planlagt å bruke toalettet på bussen, sier Fritzøe.

Saken endte til slutt i Diskrimineringsnemda, hvor busselskapet tapte saken. De måtte dermed åpne busstoalettene igjen.

Ikke gode nok

Hvor gode er egentlig toalettene på tog, buss, fly, t-baner og trikker i Norge? Og er de mange nok?

Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig publisert en studie om akkurat dette der de har intervjuet folk med mage- og tarmproblemer.

Dommen er tydelig: Det er for få og for dårlige toaletter på kollektivreiser.

Hvor finnes de beste doene?

Anja Fleten Nielsen er forsker ved TØI og står bak den nye studien.

Hun har spurt folk med ulike fordøyelsesproblemer om hvordan det er å reise med trikk, T-bane, bybane, tog, båt, ferge, bybuss, forstadsbuss, turbuss og fly.

Noen transportmidler viser seg å være verre enn andre.

Buss, bane og trikk er de verste.

– Her er det som hovedregel ingen toaletter i det hele tatt, verken på selve transportmiddelet, holdeplassene eller stasjonsområdene, forteller Nielsen til forskning.no.

Tog og båt, derimot, blir av de fleste oppfattet som positivt fordi det stort sett er god tilgang på toaletter om bord.

Det var likevel ett problem med togene:

– Det hender ofte at det blir satt inn buss for tog, og da er det ikke nødvendigvis toaletter på bussene, sier Nielsen.

Sykkel og sparkesykkel er bra

Opplevelsen av å fly er ganske delt – noen synes det går bra, mens andre unngår det.

Deltakerne i studien synes sykkel og sparkesykkel kan være gode å ha, fordi det går raskere enn å gå. Da kommer de fortere hjem og på toalettet.

Helst ønsker de fleste deltakerne tilgang på toaletter cirka hvert 15. minutt og deler opp reisene i etapper på et kvarter.

Noen sier at de ville ha valgt å reise kollektivt mye oftere om de var sikre på at det var tilgang til toaletter.

– De aller fleste valgte bil når de skulle reise et sted, sier Nielsen.

– Da har de bedre kontroll, fordi de vet hvor toalettene er. Da kan de planlegge.

Bensinstasjoner har som regel toaletter, men rasteplasser har det for sjeldent, ifølge Nielsen.

– Noen har også vært nødt til å gå på do i veikanten.

Hvor mange har problemer?

Omtrent 15 prosent av befolkningen har IBS (irritabel tarm), ifølge Helse Norge. 20 prosent har overaktiv blære, ifølge Norsk Helseinformatikk.

I tillegg er det mange andre som trenger toaletter hyppigere og ofte akutt. Det er de med fordøyelsessykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt, urinveissykdommer, matallergier og kreft i for eksempel prostata, blære og tarm. 

I tillegg kommer barn, gravide og menstruerende kvinner og personer med angst.

Også folk uten sykdom må på do: En frisk person vil late vannet inntil åtte ganger i døgnet, ifølge St. Olavs Hospital. Med andre ord vil de fleste ha behov for toaletter i løpet av både korte og lange reiser.

Fra Chrons til stråleskader

Den nye studien er en såkalt kvalitativ undersøkelse, der Nielsen har intervjuet ti personer med mage- og tarmrelaterte lidelser.

– Jeg forsøkte å velge personer som hadde relativt ulike problemer, alt fra IBS og Chrons til stråleskadet tarm og blære etter livmorhalskreft, sier Nielsen.

– Felles for de fleste er at de ikke får dekket reisebehovene sine og at de gjør store tilpasninger for å få hverdagen til å gå rundt.

En av deltakerne i studien hadde for eksempel valgt å flytte for å få kortere reisevei til jobben. Flere har også måtte bytte jobber på grunn av dårlig tilrettelegging for dobesøk på arbeidsplassen.

Samtlige sa at de unngikk aktiviteter på grunn av manglende tilgang til toaletter eller usikkerhet rundt det.

– I de verste tilfellene har noen av dem isolert seg helt, og de forlater knapt sitt eget hjem, sier Nielsen.

Noen av dem hadde nesten ikke reist på tretti år.

– Det var også noen som sa at de prioriterte venner som det var lett å reise til.

Får lov til å bruke HC-toaletter

Nils Jørgen Fritzøe har et eget kort som gir han lov til å bruke handicaptoaletter når han må på do.

Han kan til og med gå forbi andre i dokøen dersom behovet skulle melde seg.

Dette gjelder de fleste som sliter med fordøyelsessykdommer. Er du medlem av Mage-tarmforbundet, kan du få utdelt et eget HC-WC kort. 

På mange vanlige toaletter er det ikke vask inne på toalettet. 

– Dette kan gi problemer for folk som har stomi, altså utlagt tarm, dersom de må bytte stomi-pose, eller folk med analfistel som trenger rengjøring, forteller Nielsen.

Aanalfistel er en liten kanal som kan oppstå mellom indre del av endetarmen og huden rundt endetarmsåpningen. Da kan det renne væske, svi og bli sårt i endetarmen. 

– Én trengte for eksempel å sette kateter på seg selv. Da er det behov for vask, sier hun.

Likevel har flere av informantene i studien blitt utsatt for trakassering når de har brukt handicap-toalettene. De har også blitt nektet å låne toaletter av ansatte på kafeer og utesteder.

– Flere har opplevd å få tilsnakk av andre. De har jo ikke noen synlig funksjonsnedsettelse, sier Nielsen.

Hun mener manglende forståelse fra andre er problematisk for personer som har fordøyelsessykdommer.

En påkjenning for psyken

Til tross for de store mageproblemene og det akutte behovet for å gå på do, lot Nils Jørgen Fritzøe seg sjelden stoppe av sykdommen.

Han reiste mye med buss, tog og fly, både i Norge og i utlandet.

– Jeg gamblet en del på om det var toaletter nok og om jeg ville rekke det, forteller han. Men stort sett løste det seg.

– Det sitter også litt mellom ørene, sier han.

Hvem har ansvaret?

Oslos toalettilbud kom verst ut blant alle nordeuropeiske hovedsteder i en kartlegging Aftenposten gjorde i 2022.

Anja Fleten Nielsen mener både transportsektoren og kommunene må ta ansvar for toalett-situasjonen i Norge.

– Det er flere aktører som må sørge for at det er toaletter tilgjengelig.

Tilgang til vann og ordentlige sanitære forhold er en grunnleggende rettighet, ifølge FN.

Derfor bør bruk av offentlige toaletter være gratis, ifølge Nielsen.

Informasjon er viktig

Visste du at det finnes en app som kan hjelpe deg med å finne et toalett?

Nielsen har også testet flere såkalte toalett-apper som viser hvor du kan finne doer– over hele verden.

– De var dessverre av varierende kvalitet. Noen ganger viser de toaletter som ikke er der. Det var derfor ikke mulig å stole helt på dem, sier hun.

Where is public toilet, Toilet Finder Anywhere og Toilet Finder.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Forskere kartlegger hvordan det er å reise med psykiske vansker

les også

Folk må bo veldig tett før flere reiser gjøres kollektivt enn med bil