Analysen viser at vindruer har et stort repertoar av gener som produserer stoffer relatert til sammensatt smak hos frukt.

Vi kan si at de har en opphoping av smaksgener, sammenlignet med andre plantegenomer som er kartlagt så langt.

Vindruer har blitt dyrket frem i årtusener, og det genetiske kartet viser dermed noe av håndverket utført av vindyrkere fra steinalderen og frem til i dag.

Tanniner og terpener

Blant nesten en halv milliard DNA-“bokstaver”, fant forskerne en rekke gener som koder for tanniner og terpener. Vinkjennere vet at disse stoffene er viktige for en vellykket vinhøst.

Druetypen hadde for eksempel opp under 80 forskjellige gener for terpener alene.

Den fulle analysen av mer enn 30 000 forskjellige gener kan bidra til å få dyrket frem druer med nye smaker, men også vinplanter som takler skadedyr bedre.

Pinot Noir er den første fruktavlingen som blir kartlagt på denne måten, og den fjerde blomstrende planten som får genomet gjennomanalysert.

- Mer variasjon

Forskerne er forsiktige med å love bedre smak, siden det er umulig å erstatte kunnskapen som er samlet opp gjennom tradisjoner over århundrer.

- Vi kan kanskje skape mer variasjon i forhold til smak, men når det gjelder kvalitet er det nok snakk om en annen historie, sier Jean Weissenbach, en av forskerne ved Genoscope, det franske nasjonale institutt for gensekvensering.

Druesmaken henger nemlig også sammen med forholdene druene dyrkes under, og måten vinen produseres på. Dessuten er det mye genetisk variasjon blant disse plantene, som forskerne ikke kjenner til.

Skadedyrbekjempelse

- Det er sannsynligvis forskjellige smaksgener fra vin til vin, mer eller mindre smaksgener kan være uttrykt på et gitt tidspunkt, og det kan være årstidsforskjeller, sier Weissenbach til tidsskriftet Nature.

Da kan det bli lettere å hjelpe vinbøndene å bekjempe skadedyr. Mange druetyper er utsatt for skadedyr som meldugg.

En identifisering av genene plantene bruker for å beskytte seg selv, kan gjøre det lettere å dyrke frem sorter som er mer motstandsdyktige.

Planterikets inndeling

Genkartleggingen gir også evolusjonsbiologer verdifull innsikt hvordan planteriket ble delt opp i de to hovedgruppene vi kjenner i dag.

Det skjedde nemlig noe for rundt 250 millioner år siden, slik at blomstrende planter ble delt inn i to hovedgrupper.

Dikotyledoner (tofrøbladete) er planter som trær, frukt og grønnsaker, mens monokotyledoner (enfrøbladete) inkluderer grasslignende avlinger som hvete og ris, og blomster som orkideer.

Lenke:

Nature: Grape genome unpicked
Genoscope: Whole genome shotgun sequencing of Vitis vinifera

Referanse:

French-Italian Public Consortium for Grapevine Genome Characterization; The grapevine genome sequence suggests ancestral hexaploidization in major angiosperm phyla; Nature advance online publication, 26. august 2007; doi:10.1038/nature06148.