- Med sporbarhet vil det etter hvert bli mulig å sjekke produktenes historie, sier forsker Kathryn Donnelly.

- Forbrukerne kan for eksempel taste inn en kode på produktet i butikken og få informasjon opp på en dataskjerm, eller gå inn på internett fra egen maskin.

For myndighetene fører sporbarhet til at det er lettere å kontrollere at lover og regelverk blir fulgt.

Det vil også bli langt enklere og hurtigere å trekke helseskadelige produkter tilbake fra markedet. Omfanget av en tilbaketrekking kan begrenses til de produkter som faktisk er rammet. For produsenter med feilfrie produkter kan det hurtig dokumenteres at disse er i orden.

Sporbarhet kort fortalt

Sporbarhet innebærer at det skal være mulig å ha tilgang til et produkts historikk - fra opprinnelse, hva som har skjedd i produksjonsprosessen, samt når og hvordan det har blitt transportert fra ledd til ledd. Det er to typer sporbarhet:

• Intern sporbarhet: muligheten til å spore informasjon om et produkt innen en bedrift.
• Kjedesporbarhet: muligheten til å spore informasjonen gjennom alle produksjons- og transportledd fram til forbruker.

For at et produkt skal være sporbart må det ha et eget unikt nummer som følger produktet hele veien fram til forbruker. Det må også registreres hvis produktet deles opp i flere partier underveis og hvis det blandes med andre produkter.

Hvis et produkt splittes i flere enheter må hver av disse få et nytt nummer som gjør det mulig å skille disse fra hverandre.

Sporing av produkter kan gjøres manuelt ved å gjøre registreringer på papir. Men det er langt mer effektivt med automatiske registreringer som gjør det mulig å spore elektronisk.

Et dokument med opplysninger om produktet kan da sendes videre fra bedrift til bedrift med for eksempel e-post.

Endringer som gjøres med produktet underveis kan da legges inn i dokumentet, og sendes med videre.

Lønnsomt for alle

Myndighetene og forbrukerne krever stadig mer informasjon om matvarene. For mange produsenter er det lønnsomt å innføre sporbarhet.

Med økende krav til dokumentasjon av produktene blir det også større kostnader for bedriftene. For eksempel har USA innført omfattende bestemmelser om dokumentasjon for hvordan matvarene er produsert og hvilke bedrifter som har levert råstoffene.

Fullstendig dokumentasjon må foreligge hos amerikanske myndigheter minst fire timer før produktet ankommer USA.

- Dette har ført til at bedrifter som eksporterer matvarer til USA har fått mye ekstra arbeid med å legge inn informasjon manuelt. Ved at det innføres elektronisk sporbarhet kan dette ekstraarbeidet unngås, forteller forsker Kine Mari Karlsen.

Skaper tillit

Bedriftene lagrer allerede i dag mye informasjon om råvarer og produkter, men de fleste sender ikke dette videre. Det er ingen faste regler for hva slags informasjon som skal videresendes og hvordan dette skal gjøres.

Etter hvert vil lovgivning både innenfor EU og i Norge stille omfattende krav til sporbarhet for matvarer. Men kravene om sporbarhet kommer nå også fra supermarkedskjedene som ønsker bedre dokumentasjon og kontroll med hva de selger.

Med sporbarhet får bedriftene et verktøy som kan brukes til å forbedre produktene. Det blir enklere å føre kontroll med at de produkter og råvarer som benyttes i produksjonen er i orden.

Det vil også forbedre mulighetene for analyser av hvordan ulike råvarer og produksjonsprosesser påvirker kvaliteten. Produsentene kan for eksempel undersøke om smaksvariasjoner i kjøtt eller oppdrettsfisk henger sammen med hva slags fôr som brukes.

- Det gir tillit at bedriften har sporbarhet og gode systemer for kontroll. Sporbarhet er noe som alle vil tjene på, sier Karlsen.

Fiskeriforskning utvikler nå også metoder for å måle kostnader og nytte av sporbarhet.