USA til kamp mot EU om genmodifisert mat

USA går nå i full klinsj med EU om genmodifisert mat, og har innledet sak i Verdens handelsorganisasjon mot EUs midlertidige forbud. Amerikanerne hevder det mangler vitenskapelig grunnlag, og vil tvinge maten ut på det europeiske markedet.
23.5 2003 14:29

Det er dermed duket for en høyt profilert handelskrangel mellom USA, som er verdens største produsent av genmodifiserte matvarer (GM-mat), og EU, med sin svært skeptiske holdning til slike produkter.

Amerikanerne er nemlig lei av å vente på at de europeiske landene skal bli enige om et regelverk for GM-maten, og oppheve det midlertidige forbudet som i praksis gjelder på det europeiske markedet.

- Ingen trussel

- Mange organisasjoner, forskere og vitenskapsfolk har slått fast at biotekmat ikke utgjør noen trussel mot menneskene eller miljøet, heter det i en pressemelding fra den amerikanske handelsrepresentanten og jordbruksdepartementet.

Den 13. mai annonserte Bush-admininstrasjonen at USA, sammen med Argentina, Canada og Egypt, utfordrer EUs midlertidige forbud (moratorium) i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Argumentet er at det midlertidige forbudet bryter med en handelsavtale om matvaretrygghet, fordi det var innført for fem år siden uten tilstrekkelig vitenskapelig bevis.

Amerikanerne har også klart å mobilisere støtte fra Australia, Chile, Colombia, El Salvador, Honduras, Mexico, New Zealand, Peru og Uruguay.

Forbrukerrådet støtter EU

Europakommisjonen svarer med å beskrive amerikanernes utfordring i WTO som villedet og unødvendig.

Her hjemme ber Forbrukerrådet norske myndigheter om å støtte EU-kommisjonen i striden, og har sendt et felles brev til de norske myndighetene, den amerikanske ambassaden, og ambassadene til de landene som støtter USA i saken mot EU.

- USA må anerkjenne regelverk for genmodifisert mat som inkluderer både tilstrekkelige risikovurderinger, sporbarhet og merking, før europeiske forbrukere godtar at markedet i Europa gjenåpnes for nye genmodifiserte produkter, sier Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen.

Han mener USAs påstand om at genmodifisert mat er helt trygt, er uten grunnlag. Forbrukerrådet minner om at norske eksperter gang på gang har etterspurt ytterligere tester og dokumentasjon fra enkeltselskaper som har søkt om godkjenning i Norge, uten å få det.

 

Har truet lenge

USA har lenge truet med å starte en klagesak i WTO mot EUs midlertidige forbud mot genmodifisert mat. Den lenge varslede klagesaken ble utsatt da USA gikk til krig med Irak, men nå som uoverensstemmelsene med EU omkring krigen har roet seg, går startskuddet for amerikanernes forsøk på å tvinge GM-maten inn på det europeiske markedet.

Europeernes skeptiske holdning til genmodifisert mat har irritert amerikanerne lenge. De første søknadene om å innføre genmodifisert mat på det europeiske markedet fra 1994 ble umiddelbart godkjent, men siden someren 1999 har EU hatt et “de facto” moratorium mot GM-mat.

Moratoriet hadde ingen effekt på tidligere godkjente produkter, som mais og soya som fremdeles selges på det europeiske markedet, men det har frosset godkjennelsesprosessen av nye GM-varer i EU.

Uenigheter forsinker prosessen

Formålet med moratoriet er å blokkere GM-maten fra det europeiske markedet inntil EU-landene har blitt enige om et tilfredsstillende regelverk for slike produkter.

Inntil i fjor fantes det ikke felles regler for merking av GM-mat i EU. Da vedtok EUs landbruksministere, etter mye diskusjon, at all mat som inneholder mer enn 0,9 prosent genmodifiserte organismer (GMO) skal merkes klart og tydelig slik at forbrukerne vet hva de spiser. Kravene gjelder også dyrefôr.

Medlemslandene har vært splittet i synet på merking. Det danske EU-formannskapet foreslo i utgangspunktet at det holdt med en grense på én prosent, og fikk støtte av blant andre Storbritannia. Land som Frankrike, Østerrike og Italia mente som EU-parlamentet at grensen burde være 0,5 prosent, men gikk med på et kompromiss til slutt.

Intern EU-uenighet har siden 1999 blokkert godkjenning av nye genmodifiserte produkter. Skeptiske EU-land har sagt nei nettopp fordi det ikke finnes felles regler om merking og mulighet til å spore opprinnelsen.

EUs enighet om felles merking av mat med GMO-rester var et første skritt mot en oppheving av EUs moratorium. Men amerikanerne har tydeligvis ikke tid til å vente på dette, selv om det er mye som tyder på at europernes holdninger til bioteknologi er i ferd med å snu.

- Hindrer fri handel

USA mener merkekravene hindrer fri handel av matvarer, og mener frykten for GMO bunner i uvitenhet.

- EUs vedvarende motstand mot å oppfylle sine WTO-forpliktelser har opprettholdt en handelsbarriere som ikke har basis i Europakommisjonens egne vitenskapelige analyser, noe som hemmer den globale utnyttelsen av en teknologi som kan være av stor nytte for jordbrukere og forbrukere rundt om i verden, sier USAs handelutsending Robert B. Zoellick.

- Bioteknologi hjelper jordbrukere å øke avlingene, redusere insektmiddel og ta vare på jordsmonnet, i tillegg til å redusere sult og fattigdom rundt om i verden, sier Zoellick.

Nektet å ta imot amerikansk nødhjelp

Amerikanernes tålmodighet med skeptiske europeere fikk en alvorlig knekk i fjor høst da sultrammede Zambia nektet å ta imot amerikansk nødhjelp fordi den inneholdt genetisk modifisert mais.

I ettertid har USAs handelsutsending Robert B. Zoellick blant annet anklaget EU for å gjøre den økonomiske støtten til utviklingsland betinget av om landene blokkerer genmodifisert mat eller ikke, og for å spre unødig frykt omkring GM-mat.

EU svarer på tiltale med å anklage amerikanerne for å presse utviklingslandene til å gjøre et urettferdig valg mellom å importere genmodifiserte frø som kan forurense deres egne avlinger, eller å la befolkningen sulte.

- Utidig press

Det norske Forbrukerrådet mener USAs bruk av WTO er et “utidig press som utelukkende er en kamp for handelsmessige og økonomiske interesser på vegne av bioteknologiselskapene og amerikanske bønder som dyrker GMO”.

- Det er europeiske forbrukere selv som er skeptiske til genmodifisert mat. Folk vil ikke kjøpe noe de er usikre på, og med mindre forbrukerne forstår at godkjenningsordningene er oppdaterte og tar hensyn til det man vet betyr noe for folk flest, vil europeerne fortsatt være skeptiske, sier David Byrne, EUs kommissær for helse og forbrukersaker.

USA har ennå ikke skrevet under FNs Konvensjon om biologisk mangfold, og er derfor heller ikke med på Cartagena-protokollen for biosikkerhet, som skal regulere handelen med GMO over landegrensene.

- USA bør derfor trekke saken i WTO og ha større ydmykhet for at både EU og andre land trenger tid til å få et helhetlig regelverk og praktiske systemer på plass før godkjenning av nye GMO settes i gang, sier Forbrukerrådets Erik Lund-Isaksen.

Kan ta 20 måneder

Det første skrittet når USA og støttespillerne har innledet sak mot EU i WTO, er at partene møtes over forhandlingsbordet i løpet av de neste 60 dagene. Prosedyrene i WTO er lagt opp slik at partene skal ha en mulighet til å bli enige.

Klarer de ikke det i løpet av 60 dager, kan USA og de andre landene som har innledet saken be om at WTO oppretter et panel til å høre argumentene og løse konflikten. Denne prosessen tar rundt 18 måneder.

Lenker:

U.S. Department of State: U.S., Others Filing WTO Challenge to EU Ban on Biotech
EU: European Commission regrets US decision to file WTO case on GMOs as misguided and unnecessary
Forbrukerrådet: Støtter EU i striden om genmat
ISAAA: Global GM crop update

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

global dyrking av GMO

I 2002 var 587 000 kvadratkilometer jordbruksareal tilplantet med genmodifiserte planter - en økning på 12 prosent fra året før. Dette tilsvarer 57 ganger Norges totale jordbruksareal. Rundt seks millioner bønder dyrket genmodifiserte vekster i 2002.

Verdens GMO-produksjon domineres fortsatt av noen få vekster. Sprøytemiddeltolerant soya dekker rundt 62 prosent av de samlede GMO-arealene. Insektresistent mais dekker 13 prosent, og ulike sorter mais, bomull og oljeraps dekker resten.

99 prosent av verdens genmodifiserte planter dyrkes i fire land; USA, Argentina, Canada og Kina. Den største produsenten er USA, med 66 prosent av verdens GMO-produksjon. Land som Sør-Afrika og India hadde betydelig økning i GMO-arealene i 2002.

Mer enn halvparten (51 prosent) av soyabønnene som ble dyrket i verden i 2002 var genmodifiserte. Av verdens bommullsavlinger var 20 prosent genmodifiserte, av maisavligene var 9 prosent GMO.

Kilde: International Service for the Acquisition of Agri-biotech Applications (ISAAA).

Annonse

Annonse