Denne konflikten har rast over lengre tid, og USA gikk i mai i år til sak i Verdens handelorganisasjon (WTO) på grunn av EUs femårige uoffisielle moratorium på genmodifisert mat.

Amerikanerne karakteriserer moratoriet som ren proteksjonisme, mens andre ser det som resultat av en irrasjonell frykt.

Opp til ministerene

Når EUs spesialistkomité, som er satt sammen av representanter fra de 15 medlemslandene, ikke klarer å få noe kvalifisert flertall i den ene eller andre retningen (egentlig skulle de ha bestemt seg i november), betyr det at saken ligger i hendene på landenes ministere.

De har nå tre måneder på seg til å debattere forslaget som er lagt frem av Europakommisjonen. Klarer ikke de å komme til enighet heller, kan det hende kommisjonen må gravlegge sitt eget forslag.

Det kommer nok ikke til å skape blide miner hos amerikanerne, som med støtte fra Canada og Argentina har utfordret EUs moratorium. Jordbrukere i USA sier at moratoriet koster dem flere millioner dollar i året i tapt salg.

Grønt lys i forrige uke

Nyopprettede European food safety authority (EFSA) ga torsdag i forrige uke grønt lys for den genmodifiserte maisen, kjent som BT-11. Den er designet av den sveitsiske industrigiganten Syngenta, og markedsført av amerikanske Monsanto. Maisen er motstandsdyktig mot ugressmidler og insektmidler.

- Det finnes ikke noe bevis for at den vil forårsake skade på mennesker eller dyr, sa Harry Kuiper, formann for EFSAs GMO-styre.

Det hjalp imidlertid ikke på skepsisen hos medlemslandene. Seks av landene - Spania, Irland, Storbritannia, Nederland, Sverige og Finland - ville oppheve forbudet, mens seks - Frankrike, Østerrike, Luxembourg, Danmark, Portugal og Hellas - var imot. Tyskland, Belgia og Italia avsto fra å stemme.

- Kollektiv nevrose

Resultatet blidgjør heller ikke EUs Executive Commission, som har talt til fordel for å akseptere GM-mat, på bakgrunn av nye vitenskapelige studier og et sterkere europeisk lovverk på området.

EUs helsekommissær David Byrne kastet seg også inn i debatten i forrige uke, og oppfordret europeere til å vurdere mattrygghet på bakgrunn av kunnskap, heller enn frykt.

- Dersom vi ikke klarer å gjøre fremskritt, er det en svært virkelig fare for at en antivitenskapelig agenda kan slå rot i det europeiske samfunnet, og føre til et samfunn som er hemmet og begrenset av en kollektiv nevrose, sa Byrne.

Ikke gener i vanlige tomater?

Meningsmålinger viser at offentligheten er sterkt imot å slippe GM-maten inn på markedet. Det er ikke usannsynlig at denne frykten har noe med kunnskapsnivået å gjøre.

En liten illustrasjon: Hele 42 prosent av den norske befolkningen tror at vanlige tomater ikke inneholder gener, mens genetisk modifiserte tomater gjør det.

I tillegg tror 24 prosent at menneskets gener kan bli forandret ved å spise frukt som er genetisk modifisert. Dette gikk frem av en europeisk undersøkelse som ble presentert i mars i år.