Den er mer presis enn alle de andre metodene vi har. Dette sier Olavi Junttila, professor i plantefysiologi ved Universitetet i Tromsø.

- Tidligere brukte man blant annet mutasjonsforedling, hvor plantene blir behandlet enten med kjemikalier eller med stråling for å fremkalle helt tilfeldige mutasjoner.

- Slik skapte man genetisk variasjon i plantematerialet. Der viste du aldri hva du fikk. Genteknologi gir nye og mer presise måter å forandre plantenes gener, sier Junttila.

Sikkert verktøy

Om man foredler fram en mais med resistens mot et ugrassmiddel, er konsekvensene med bruk av denne sorten de samme uansett om sorten er blitt til med genteknologi eller med andre metoder, sier Junttila.

- Genet vil uansett være der og vil gi den ønskede egenskapen enten det kom dit via genteknologi eller via mutasjonsmetoder.

- Genteknologi er et sikkert verktøy for planteforedling og med det kan man arbeide med ett eller flere definerte og kjente gener. De innførte genene kan lett identifiseres og testes, sier Junttila, som understreker at ingen mat gjennomgår like omfattende testing som genmodifisert mat.

Ingen genfrie matplanter

Og kanskje er det like greit: I fjor var arealet der man dyrket genmodifiserte planter opptil tre ganger så stort som hele Norges landareal. De største produsentene finner vi i USA, Argentina, Brasil og Kina. I Europa produseres genmodifiserte planter i fem land, mest i Spania, sier Junttila.

Han mener at det er viktig å gjøre en distinksjon mellom den genmodifiserte planten, og produkter som utvinnes fra den. Slike produkter behøver ikke å inneholde verken modifiserte gener eller deres produkter.

- Tar vi sukker fra genmodifisert sukkerbete eller sukkerrør, får vi rent sukker uten genetisk materiale. Dermed blir det litt søkt å kalle sukker genmodifisert.

- Det finnes naturligvis ingen genfrie matplanter. Spiser vi ville planter spiser vi ikke bare tusenvis av ukjente gener fra selve planten, men også bakterier og virus. Hittil har menneskene ikke laget noen gener som ikke har eksistert i naturen fra førsier Junttila.

Bruker naturens metoder

Det er flere metoder som kan brukes til å sette inn gener i planter. En måte er å skyte gener inn i plantens DNA ved hjelp av en såkalt genkanon. Men den mest vanlige måten er å bruke naturens egen genmodifisering.

- Man bruker en meget vanlig bakterietype, Agrobacterium. Agrobacterium er en sykdomsfremkallende bakterie som gir planter svulstvekst ved hjelp av gener som blir overført fra bakterien til plantecellen.

- Så lenge denne bakterien har eksistert har den overført sine egne gener til planter og dermed genmodifisert planteceller. Da man oppdaget dette var det kort vei til å ta den i bruk for å genmodifisere planter, forteller Junttila.

Kan redusere giftighet

Junttila mener at det ikke er påvist at de genmodifiserte produktene som er på markedet i dag er skadelige for mennesker. Kanskje de til og med kan ha positive helseeffekter.

- Planter som må sprøytes med kjemikalier kan være en helserisiko. I utgangspunktet er giftstoffene som brukes mot skadedyr mer eller mindre skadelige for mennesker også. Det finnes allerede omfattende dokumentasjon for at genteknologi har ført til redusert bruk av miljøgifter som er farlige for mennesker. Men det er viktig å huske på at matproduktene testes grundig for rester av miljøgifter.

Så du mener at det ikke er farlig for helsen å spise eksempelvis genmodifisert potet?

- Det er spørsmål om hvilke modifiseringer man hadde gjort. En potet som er modifisert for økte agronomiske egenskaper tror jeg ikke ville hatt noe effekt på folkehelsa, sier Junttila.

- Potet er i seg selv en giftig plante, og særlig giftig er potetblomsten som danner frukt og frø. Ved hjelp av planteforedling har man klart å redusere innhold av plantenes egne giftstoffer. Genteknologi gir nye muligheter også til dette, sier Junttila.

De største helseproblemene med mat i dag knytter seg til forekomst av patogene infeksjoner som eksempelvis E.coli og Listeria. Til sammenligning er forgiftninger forårsaket av landbrukskjemikalier et atskillig mindre problem.

Lite mangfold

Skader genmodifisering det naturlige mangfoldet?

- Genmodifisering kommer ikke her i noe særstilling. Alle våre viktige kulturplanter er resultat av en omfattende foredling og inneholder gener som ikke finnes i deres ville slektninger. Faren med at slike gener kommer til å spre seg til andre arter eksisterer i alle tilfeller, med eller uten genmodifiserte sorter, sier Junttila.

Han legger til at de i Zambia i utgangspunktet ville hatt samme problemstilling om de importerte korn som ikke var genmodifisert, men som var mer biologisk overlegent det kornet som eksisterte der.

- Vår matproduksjon er i utgangspunktet fullstendig basert på monokulturer. Biodiversitet, eller biologisk mangfold på selve åkeren er nødvendigvis relativt liten. Det som opprettholder biodiversitet er randsonene til åkrene, og områdene som ikke er dyrket, forteller Junttila.

- Så vidt meg bekjent finnes det ingen holdbare bevis for at genmodifiserte planter har hatt noen vesentlig negative effekter på det biologiske mangfoldet, utover de effektene som knyttes til planteproduksjon i sin allminnelighet.

- De største miljømessige utfordringene når det gjelder landbruket er på helt andre områder. Bruk av giftstoffer og overskudd av gjødselsstoffer er eksempler på slike utfordringer. Genteknologi gir nye muligheter til å løse enkelte miljøproblemer i landbruket, sier Junttila.