Deler av all frysediskmat og halvferdig mat i Norge kan inneholde ingredienser fra genmanipulert soya eller mais kjøpt på verdensmarkedet, mener forsker Terje Traavik. Dette på tross av at genmodifisert mat skal være tydelig merket i Norge.

- Mattilsynet tester maten, men det er etter min mening utilstrekkelig med noen stikkprøver her og der, forteller Terje Traavik som er professor i genøkologi og forskningssjef ved Det nasjonale senteret for biosikkerhet (Genøk).

De ble kalt for raddiser, Traavik og hans fire professorkolleger som med utgangspunkt i biologimiljøet ved Universitetet i Tromsø opprettet en uavhengig stiftelse for genøkologisk forskning i 1998.

De fem hadde til felles at de selv var “genteknologer”, og at de i egen forskning hadde sett hvor uforutsigbar og potensielt risikofylt genteknologi kunne være.

Fra latterliggjøring til aksept

- Vi er totalt uavhengige av alle interesser, forteller Traavik og legger til at Genøk ved flere anledninger har blitt forsøkt «kjøpt opp» av industrien. Selv om Genøk er uavhengig og statsfinansiert, er det slik at de fleste forskerne ved Genøk har en sterk tilknytning til Universitetet i Tromsø.

- Universitetet var langt fremme når det gjaldt forskning på molekylærbiologi og genteknologi i sin spede begynnelse på 70-tallet. Vi hentet inn mange unge folk fra USA som var pionerer på blant annet genkloning, sier Traavik.

- Det var først på 80-tallet at vi så at genteknologien var uforutsigbar til og med i lukkede laboratorier. Vi lurte på: Hva skjer med disse manipulerte genene i åpent landskap?

Fra å bli kalt for alarmister er forskerne på Genøk nå havnet i en helt annen situasjon.

- Tidligere ble vi latterliggjort og folk påsto at vi dolket bioteknologien i ryggen. Nå aksepteres mye av det vi står for som reelle problemstillinger. Vi har havnet i en ganske så lik situasjon som de som for kort tid siden snakket om klimatrusselen og ikke ble tatt på alvor, sier Traavik.

Grenseløs genteknologi

Det er bare fantasien og markedsmulighetene som setter grenser for hva genmodifisering kan brukes til. Du kan i nær fremtid få tak i ribbe som inneholder omega 3, potet som kan forebygge kreft og banan som inneholder vaksine mot malaria. Dette høres eventyrlig ut og ikke minst, fornuftig. Hvorfor er Genøk-forskerne skeptiske til dette?

De mener at problemet ligger i manglende forskning på miljø- og helseproblemmer relatert til genmodifiserte organismer (GMO).

- Det store problemet er at det ikke ble forsket nok på konsekvensene av dette før vi slapp første generasjon GMOer ut i naturen. For legemidler som man ofte inntar over en begrenset periode er det store sikkerhetstiltak og krav om testing, sier Traavik.

- Mens mat, som man spiser hver dag i hele sitt liv, ikke er underlagt i nærheten så strenge tiltak, samtidig som den vitenskapelig bevisbyrden er snudd på hodet, forteller Traavik.

Hva er helhetsbildet?

Han mener at det er gjort altfor lite for å se på sammenhengen mellom blant annet økning av allergier og økt forbruk av genmodifisert mat. I tillegg maner han oss til å se på helhetsbildet. Derfor har forskerne ved Genøk en blandet kompetanse og bakgrunn i alt fra samfunnsfag til realfag.

- Det finnes overhodet ikke forskning som ser på om kjemisk forurensning, klimaendringer og genmodifikasjon gjensidig påvirker hverandre, sier Traavik.

Vi vet blant annet at miljøgiften PCB er hormonhermende. Det er også mulig at PCB og andre miljøgifter kan gjøre at pattedyrceller lettere tar opp fremmed DNA som kan komme fra genmodifisert mat eller fôr. Dette kan gi uforutsigbare endringer i celler, organer og organismer.

- De fleste helse- og miljøeffektene som kan forårsakes av genmodifiserte organismer vil komme over lang tid. Kurvene for kroniske folkesykdommer er allerede på vei opp og vil kunne få en større vekst, sier Traavik.

Større bevissthet i nord

Det har kommet til en oppvåkning i vest og i nord om usikkerhetene rundt inntaket av genmodifisert mat. De fleste europeiske land har en form for lovgivning knyttet til dette. Dette fører ifølge Traavik til at produsentene øker presset på landene i sør.

- Produsentene av genmodifisert mat setter inn store midler for å få komme inn på markeder i utviklingsland. Genøk driver blant annet sammen med Third World Network kurs hvor vi inviterer deltagere fra utviklingsland som kan lære mer om dette, sier Traavik.

Third World Network (TWN) viser til at utviklingsland blir dyttet av banen i GMO-diskusjonen. TWN ville derfor at Genøk skulle sette i gang kurset for å gi forskere og forvaltere i utviklingsland en større kompetanse på forskjellige konsekvenser av genmodifikasjon og sette disse i et større perspektiv. Disse kursene finansieres av Norad.

Genøk er ellers internasjonalt rettet og har ansatte i Malaysia, Zambia, Kina og New Zealand i tillegg til Norge.

Tro på teknologien

- Vi har tilegnet oss en nesten religiøs tro på at teknologi vil fikse alle problemene vi skaper, men disse organismene er selvformerende - og når de begynner å spre seg er det ingen vei tilbake, sier Traavik.

- Genmodifiserte organismer kan smitte eksponentielt over tid: Det vil si at overføringen av fremmed DNA ikke minsker, men øker over tid.

- I tillegg til helse- og miljøproblemer kan genmodifiserte organismer som utkonkurrerer lokale varianter ha stor betydning for samfunnene som i utgangspunktet er sårbare. Dette kan medføre både sosiale, økonomiske og kulturelle endringer i negativ retning, sier Traavik.

- Dette har man sett eksempler på i Sør-Amerika hvor flere land driver med storskala produksjon av soya som er genmodifisert til å tåle ugressmiddelet Round Up. Siden store deler av landbruket er bundet oppi dette, er økonomien meget sårbar for svingninger i verdensmarkedet, avslutter Traavik.