En mild vinter og vår har gitt den tidligste blomstringen på ti år. I år begynte den rundt 22. april.

I fjor blomstret morellene først 22. mai, men det ble også regnet som en relativt sen vår.

- Et godt stykke tilbake, i min barndom, så blomstret moreller og plommer vanligvis i midten av mai, sier seniorforsker Mekjell Meland ved Bioforsk Øst Ullensvang.

- Bortsett fra i fjor så har det vært en del år med blomstring i begynnelsen av mai, så folk begynner å tenke på det som normalen.

Han påpeker at det fra et vitenskapelig ståsted ikke kan fastslås om dette har blitt normalen. Hva som regnes som normalt beregnes ut fra en periode på 30 år, og så langt tilbake har ikke forskerne data.

Det er likevel ikke så lenge til de har tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne si noe om normalen. I hele 25 år har Meland registrert datoer for knoppsprett, blomstring og løvfall for ulike fruktarter og sorter.

Kan bli tidligere modning

En av fordelene med tidlig blomstring er at vekstsesongen blir lenger, men det kan også by på utfordringer.

- Blomstene fryser når vi får kuldegrader under blomstringen. Da blir det i verste fall lite, eller ikke frukt, sier Meland.

I år var nattetemperaturene de første dagene i mai lave i fruktdyrkingsområdene.

I Telemark var det fire netter med kuldegrader og fruktbøndene kan regne med noe frostskade. Ved klimastasjonen ved Bioforsk Ullensvang var temperaturen ned mot 0 grader, men ikke kuldegrader.

- Vi regner med at det gikk bra, men det vil vise seg senere, sier forskeren.

Tidlig i butikkene

Dersom blomstene unngår frostskader kan forbrukerne trolig finne norske moreller og plommer i butikken tidligere enn vanlig.

Meland sier at det er vanskelig å spå når dette vil skje, men de første plommene som vanligvis modner i begynnelsen av august kan i år modne i slutten av juli, forutsatt at sommerværet blir bra.

Om det blir en kjølig sommer så kan forspranget fra den tidlige blomstringen jevne seg ut..

Lengre vekstsesong gir mer frukt

Norge kommer stort sett fordelaktig ut når det gjelder klimaendringenes innvirkning på moreller og annen fruktproduksjon.

Ifølge Meland vil en lengre vekstsesong gi muligheter til å dyrke flere og mer krevende sorter.

Bedre vekstvilkår og økte temperaturer kan også gi større avlinger.

På den negative siden kan det bli større problemer med soppsykdommer og insektangrep når det blir varmere.

Meland er likevel mest optimist på vegne av norske fruktprodusenter.

- Vi tester dyrking av aprikos og fersken her i Ullensvang. Vi får det delvis til i dag, i fremtiden kan vi kanskje vi kan få det ordentlig til.

Mildere vintre gir problemer lenger sør

Fremtidsbildet er ikke like optimistisk for land lenger syd i Europa. Milde vintre kan resultere i manglende blomstring.

- Det er de som er lengst sør som får størst problemer med frukten om det blir varmere. Der det er varmere må de utvikle sorter som har mindre kjølekrav om vinteren, og som tåler mer varme om sommeren, sier Meland.

Han forklarer at trærne må ha en hvileperiode for at de skal kunne utvikle seg neste vår. Hvis trærne ikke får en kjølig periode så vil de ikke blomstre.

- Fruktdyrkerne i Norge tenker ikke over dette fordi det ikke er noe problem her, vi har nok kulde om vinteren.

Vanligvis krever trærne minst 1000-1500 timer, under 7 grader, i løpet av en vinter for at de skal blomstre normalt om våren.

Klimadatabase for europeiske moreller

Bioforsk i Ullensvang tester ut ulike sorter av moreller og andre fruktarter som eple, pære og plomme. I motsetning til mye annen frukt står moreller i en særstilling fordi Norge kan dyrke de samme morellsortene som brukes mange andre steder i verden, blant annet franske, italienske, amerikanske og kanadiske sorter.

Det skyldes kort utviklingstid fra blomstring til modne bær. Situasjonen er helt motsatt for eksempel for epler, som har en mye lengre utviklingstid fra blomstring til modning og derfor krever sorter som er spesielt tilpasset nordiske forhold.

Nylig hadde Meland besøk av 20 forskerkolleger fra 12 land i Europa til en samling om blomsterutvikling for moreller i Europa.

Forskerne delte erfaringer og begynte på arbeidet med en felles database for registrering av blomstring og utvikling av de samme morellsortene ulike steder i Europa.

Databasen skal også inneholde klimamodellering.

- Da kan vi for eksempel se hvilke konsekvenser det kan få når temperaturen stiger to grader. Det vil hjelpe oss å forutsi hvilke problemer vi kan få ved tidlig blomstring og hva vi må forberede oss på, forklarer Meland.