Terningkast og billettinntekter

Forskning viser at det er en sammenheng mellom terningkast og billettinntekter på kino i Norge. Jo høyere terningkast, desto høyere billettinntekter.

Published

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer

Når filmer og musikk anmeldes, har terningkastene to funksjoner. Dels fungerer de som oppsummerende kvalitetsvurderinger, og dels som forbrukerveiledning.

I forhold til det siste, vil for eksempel en toer fortelle folk at det finnes klart bedre ting å bruke tid og penger på.

Smaken er som baken?

I sommer kunne Dagbladet rapportere om at folk strømmet til kinoene for å se filmene Da Vinci-koden og Pirates of the Caribbean II. Dette til tross for at filmene fikk en nokså lunken mottakelse blant kritikerne.

"Christer Thrane."
"Christer Thrane."

Kritikerne på sin side benyttet da anledningen til å fastslå og kommentere forskjellene på deres egen og publikums smak, som om de to nevnte filmene illustrerte en generell tendens.

I siste nummer av Tidsskrift for Samfunnsforskning, retter professor Christer Thrane ved Høgskolen i Lillehammer søkelyset mot blant annet sammenhengen mellom filmers oppnådde terningkast og deres senere besøkstall og billettinntekter.

Terningkastets påvirkningskraft

I artikkelen dokumenterer Thrane en klar og systematisk sammenheng mellom terningkast og billettinntekter.

- Generelt sett er det slik at desto høyere terningkast, desto høyere billettinntekter, sier han.

Med andre ord kan det se ut som om kombinasjonen lavt terningkast og store billettinntekter, eller høyt terningkast og små billettinntekter, tvert imot er unntakene fra det generelle mønsteret. Kritikernes og publikums smak er nokså sammenfallende.

- Ja. Kanskje kan det også være slik at kritikerne faktisk direkte påvirker publikums kinobeslutninger med sine terningkast, sier Thrane.