Prosjektene “Måltidsarena” og “Marin VEST” er eksempler på samarbeid mellom offentlige myndigheter, FoU-virksomheter og næringslivet om videreutvikling av Matfylket Rogaland.

“Marin VEST” er et samarbeid mellom de tre vestlandsfylkene der målet er å videreutvikle den etablerte marine næringsvirksomheten på Vestlandet, samt legge til rette for nye virksomheter innen dette feltet. Rogalands fokus i dette prosjektet er blant annet blåskjellnæringen.

Enmannsbedriften Vaulavik Seafood har eksistert siden 2000, og har hele tiden drevet med produksjon og salg av blåskjell. Bedriften har nylig gjennomført to utviklingsprosjekter med støtte fra Innovasjon Norge og Skattefunn i Norges forskningsråd, begge med stor suksess.

Ett av prosjektene ble gjennomført i samarbeid med en gruppe elever ved Akvakulturlinjen ved Rygjabø videregående skole, og gikk ut på å gjøre giftholdige blåskjell giftfrie.

Blåskjellene spiser seg rene

Blåskjell får i seg store mengder giftige alger under algeoppblomstringer. Naturlig avgifting tar lang tid, og Vaulavik Seafood ønsket å utvikle en metode for effektiv avgifting.

I samarbeid med Rygjabø Videregående skole startet de forsøk med nedfôring av giftholdige blåskjell.

Skjellene ble høstet og plassert i store kar. De ble deretter fôret med kiselalger, som virker rensende. I prosjektperioden ble det kartlagt hvor mye algefôr som går med til rensing pr. kilo skjell, og hvor raskt avgiftingen kan skje.

Det ble videre undersøkt hvilke krav til vannbehandling, vannmengde og vanngjennomstrømning en slik behandlingsmetode krever.

- De giftige skjellene spiste seg rene i løpet av to-tre uker, forteller daglig leder Jørn Haugvaldsnes i Vaulavik Seafood AS.

Han har nå kommet et stykke videre med å etablere et nedfôringsregime som gir bedre forutsigbarhet i dyrkingen og eksporten av blåskjell, noe han er svært fornøyd med.

Flere utfordringer

Det gjenstår imidlertid ytterligere utfordringer før det kan bli snakk om noen særlig fortjeneste. For å tjene penger på eksport for eksempel til Frankrike, må en hel semitrailer fylles med blåskjell - det vil si 22 tonn skjell ved hver frakt.

Dette stiller store krav til de øvrige produksjonsleddene i kjeden. Blant annet må innhøstingen gjøres så stabil og forutsigbar som mulig - og der spiller været en rolle.

Hardt vær vanskeliggjør innhøstingen. Videre vil det være behov for forholdsvis store arealer til oppbevaring av de høstede skjellene i nedfôringsperioden.

- Vi er i ferd med å formulere en ny Skattefunn-søknad der de videre utviklingsaktivitetene blir beskrevet, sier Haugvaldsnes.

Han har godt håp om å få også denne søknaden godkjent.

- Vi vil likeledes søke Innovasjon Norge om midler og håper også å få Marin Vest med på laget.

Optimale transportforhold

- Transporteringsmetoden av skjellene til utlandet har vi fått vesentlig forbedret gjennom støtte fra Skattefunn, sier Haugvaldstad.

Han satser utenlands og har allerede i havn en stor kontrakt om levering av blåskjell til et mottak i Frankrike, nærmere bestemt Bretagne.

Franskmenn er svært glade i skalldyr, men de lokale produsenter klarer ikke å imøtekomme etterspørselen etter blåskjell. Skjellene eksporteres levende, og det tar et par døgn før de er fremme ved mottaket.

Dødeligheten har hittil vært 20-30 prosent ved ankomst, noe som gir lavt salgsvolum, dårligere kvalitet på det som leveres og uforutsigbarhet for både selger og kjøper.

I dette prosjektet har utfordringene vært å finne tekniske løsninger for å holde jevn og riktig temperatur i både luft og vann under transporten, samt å sørge for jevnlig overrisling med sjøvanntåke.

Spesialemballasje med perforeringer måtte utvikles, og overrislingsanlegget ble konstruert slik at alle skjellene skulle få tilstrekkelig fuktighet tilført.

- Nå har vi hatt to turer til Bretagne med det nye overrislingsanlegget, og erfaringene er svært positive, sier Haugvaldsnes.

Svinnet har sunket betraktelig med den nye transportmetoden. Større mengder levende skjell kommer frem til bestemmelsesstedet, og kvaliteten på råvaren er høyere.

- Dette gjør oss til en attraktiv leverandør.

Den nye kunnskapen vil bety mye for norsk blåskjellnæring - vi regner med at det åpnes flere dører for norske blåskjellprodusenter dersom importørene sikres jevn og forutsigbar tilgang på giftfrie skjell.

Drahjelp

Innovasjon Norge har gitt 50 000 kroner i støtte til avgiftingsprosjektet. I tillegg er det oppnådd skattefradrag gjennom Skattefunn på 98 000 kroner for avgiftingsprosjektet og 180 000 kroner for transportprosjektet.

- Dette er god drahjelp for en liten bedrift, sier Haugvaldstad.

Han mener det ikke ville vært mulig å gjennomføre disse prosjektene så raskt og med et så stort omfang dersom denne støtten ikke var tilgjengelig.

Forskningsmeldingen

Tiltaket for å øke kvaliteten på norske blåskjell passer utmerket inn i Regjeringens nye forskningsmelding, der vi leser at tre av de fire hovedsatsingene er hav, mat og helse.

Alle disse blir ivaretatt i Haugvaldstads blåskjellprosjekt. Man benytter ressurser fra havet, man foredler en matvare, og skjellene er garantert trygge å spise.

- Rogaland har alltid vært et område der folk har kunnet høste fra både hav og land store deler av året, sier avdelingsdirektør Ragnhild Rønneberg for Skattefunn i Norges forskningsråd.

Rønneberg er selv rogalending og ernæringsekspert og er svært begeistret for den store satsingen på matprosjekter i fylket.

Skattefunn for alle

- Rogaland har urlange tradisjoner som matfylke, fremholder hun og minner om at da regionen ble befolket for 11 000 år siden, stod blant annet kjøtt, fisk og skjell på menyen, sier Rønneberg.

- I dag ser vi at Rogaland eksempelvis er størst i landet på skjellproduksjon.

Rønneberg er imidlertid forbauset over at ikke flere matprosjekter søker Skattefunn-støtte. Ordningen er bransjeuavhengig og gir opptil 20 prosent skattefradrag for kostnader knyttet til FoU-aktiviteter i godkjente prosjekter.

- Bedrifter i Rogaland er faktisk blant dem som benytter Skattefunn flittigst, sammenlignet med resten av landet. Kostnader knyttet til Rogaland-prosjektene var i 2004 på godt over en milliard kroner, med et forventet skattefradrag på over 210 millioner kroner.

Bransjemessig dominerer olje og gass, IKT og bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting. Næringsmiddelbedriftene er imidlertid beskjedent representert, men med den store satsingen på matproduksjon i fylket, forventer vi en snarlig økning av Skattefunn-søknader også fra denne bransjen, sier Rønneberg.