Fra 2004 til 2008 fordoblet sysselsettingen i bemanningsbransjen seg, og etter et par år med nedgang på grunn av finanskrisen, var veksten i 2011 positiv.

Med vikarbyrådirektivet oppe til vurdering, er bransjen i søkelyset mer en noen gang.

Seniorforsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Torstein Nesheim, har sammen med forskere fra FAFO sett på arbeidsvilkår i bemanningsbransjen. Oppdragsgiver for prosjekt var Arbeidsdepartementet.

Kampen om rammeavtalene

Det offentlige har etterhvert blitt en storforbruker av innleid arbeidskraft. Spesielt innenfor helse og utdanning har bruken økt kraftig. I 2010 var det 1000 årsverk innen utdanning, og over 2000 innen helse.

Utleie av arbeidskraft i utdanningssektoren er et nytt marked, hvor konkurranse om rammeavtaler er et viktig trekk. Rapporten viser noen utfordringer ved disse rammeavtalene:

- Bemanningsbedriftene har pekt på noen uheldige sider ved rammeavtalene i offentlig sektor. Manglende kompetanse på kundesiden, mange involverte parter, prispress og fokusering på laveste pris kan føre til at kompetanse og kvalitet ikke blir tillagt tilstrekkelig vekt, sier Nesheim.

Forskerne er opptatt av både kvaliteten på den utleide arbeidskraften, og i neste omgang kvaliteten på det arbeidet som blir utført.

Delte HMS-problemer

Resultatene fra rapporten viser at bransjen har store utfordringer når det gjelder å overholde norske HMS-regler regulert gjennom arbeidsmiljøloven. Forhold til knyttet til overtid og arbeidsdagens lengde er der problemene er størst.

I perioden januar 2009 til oktober 2011 hadde Arbeidstilsynet 646 tilsyn hos bemanningsbedriftene. I over 65 prosent av sakene ble det gitt ett eller flere pålegg fra myndighetene.

- HMS-ansvaret i denne typen arbeidskontrakter vil i praksis være delt mellom bemanningsbyrået og innleiebedriften, forklarer Nesheim.

Han mener det delte ansvaret kan være en viktig forklaringsfaktor når en skal forklare hvorfor bransjen ofte kommer i konflikt med HMS-regelverket.

Stadig færre faste ansatte

Vikarbyrådirektivet har av enkelte blitt lansert som løsningen på mange av problemene knyttet opp til bemanningsbransjen. Kritikerne av direktivet frykter at en bransje som allerede har store problemer, vil vokse seg større.

- Med dagens Arbeidsmiljølov blir ansatte fra bemanningsbyråer sett på som unntak, eller «avvik», som er begrenset gjennom ulike restriksjoner. Direktivet utfordrer normen om at slik arbeidskraft brukes i unntakstilstander, forklarer Torstein Nesheim.

Innenfor byggebransjen ser man en tendens til at store virksomheter i stadig større grad opererer med en mindre kjerne av fast ansatte og en større andel av innleide og underleverandører. I en situasjon med usikkerhet har mange bedrifter altså valgt å overføre mer risiko bakover i verdikjeden.

- Økt markedsusikkerhet kombinert med god tilgang på arbeidskraft som kan godta lønns- og arbeidsforhold som ligger under norske normer, kan bidra til å forsterke tendensen i retning av konsentrasjon av kjernevirksomheten og økt bruk av innleid arbeidskraft, forklarer forskeren.

Stor oppmerksomhet for liten bransje

Til tross for at bare 1,5 prosent av Norges arbeidsstyrke jobber i bemanningsbedrifter, har Vikarbyrådirektivet fått stor oppmerksomhet.

- For det første er dette er en klassisk venstre-høyreside-konflikt. Venstresiden frykter fritt fram for innleid arbeidskraft og svekkelse av faste ansettelser. Høyresiden ønsker større frihet og fleksibilitet, og ønsker derfor lovendringene velkomne, sier Nesheim.

- For det andre er venstresiden innbyrdes uenig om direktivet vil være styrende for Arbeidsmiljøloven, og man er derfor uenig i bruken av virkemidler.

Arbeidslivsforskeren minner om at én av de mest suksessrike sektorene i norsk økonomi har lange tradisjoner for å leie inn nøkkelpersonell, og at folks oppfatning av bransjen ikke alltid gjenspeiler virkeligheten.

- Bruk av innleid arbeidskraft vært vanlig i oljesektoren i flere tiår. I våre studier av denne sektoren har vi vist at andel innleide ingeniører kan være på 20-30 prosent i et enkelt prosjekt, avslutter SNF-forskeren.