Ribbemaneten Mnemiopsis leidyi. (Foto: Erling Svensen, Ocean Photo/Artsdatabanken, CC BY 4.0)
Denne maneten lager rumpehull hver gang den må bæsje
Og når den er ferdig, så forsvinner hullet igjen.
Vårt eget rumpehull har en lang og komplisert historie.
Kanskje startet det med en organisme som spiste og bæsjet med det samme hullet. Etter hvert som organismen ble mer og mer komplisert, ble det nyttig å skille de to.
Helt til rumpehullet hadde flyttet seg helt dit sola aldri skinner.
Nå har forskere sett nærmere på en organisme som kan ha vært en forløper til vårt permanente rumpehull.
Hull på komando
Manet-arten Mnemiopsis leidyi hadde nemlig ikke noe synlig rumpehull da forskerne studerte den under mikroskopet.
Ikke før den måtte bæsje.
Når manetmagen blir så stor at den kommer i berøring med huden, dannes det beleilig et hull den kan slippe avføringen ut gjennom.
Så fort den er ferdig, blir hullet borte.
Usynlig etterpå
– Hullet er ikke synlig når ikke dyret bæsjer, sier forsker Sidney Tamm ved Marine Biological Laboratory i Woods Hole i Massachusetts.
– Det finnes ikke spor av det under mikroskopet. Det er usynlig for meg, sier han til magasinet New Scientist.
Tamm tror dette kan være et skritt på veien mot et separat rumpehull.
Han sier også at det så vidt han bekjent ikke er dokumentert slike midlertidige rumpehull tidligere.
Det bildet nyanserer forsker Andreas Hejnol ved Universitetet i Bergen.
Finnes flere
– Selve åpningen er påvist for lenge siden, sier han.
– Sidney Tamm viser at disse åpningene faktisk lukker seg. Det er det som er det nye her, sier Hejnol i en e-post til forskning.no.
Det finnes for eksempel noen trådlignende skapninger i havet som kalles gnathostomulider eller kjevemunner som tidligere har fått påvist midlertidige rumpehull.
Tilbake til ribbemaneten Mnemiopsis leidyi, så viser Tamms studie at en voksen – fem centimeter lang – utgave av arten trenger rumpehullet sitt cirka hver time.
Larvene må på do hvert tiende minutt. Men det er jo ikke noe problem når du alltid har et rumpehull på lur.
Referanse:
Sidney L. Tamm: Defecation by the ctenophore Mnemiopsis leidyi occurs with an ultradian rhythm through a single transient anal pore. Invertebrate Biology, februar 2019, doi: 10.1111/ivb.12236. Sammendrag
