Oppdrett av laks og ørret er ei stor og viktig næring langs kysten. Men den er ikke miljømessig bærekraftig, og det satses nå mye på å utvikle kommersiell dyrking av tare som en ny kystnæring.
Innsamling av tang, som også er en makroalge som utnyttes kommersielt. (Illustrasjonsfoto: Cèline Rebours)
Det som er en stor produksjon i Asia kan også bli det i Norge, mener forskere ved Bioforsk Nord Bodø.
De arbeider på flere områder for å utvikle en slik produksjon, og blant annet planlegges det nå å bygge et pilotanlegg for taredyrking i Steigen i Nordland.
Bruk av næringsoverskudd fra oppdrettsanlegg er et viktig argument for å utvikle taredyrking i Norge.
– Årlig lekker det ut om lag 40 tusen tonn nitrogen og 8,4 tusen tonn til fosfor til sjøområdene utenfor oppdrettsanleggene. Dette er omtrent som om all norsk husdyrgjødsel skulle kjøres rett på sjøen, illustrerer forskningsleder Åsbjørn Karlsen ved Bioforsk Nord Bodø.
Han mener mye av de tapte næringsstoffene bør brukes til produksjon av tare, der sluttproduktet kan være både mat, kraftfôr, gjødsel og energi.
Utnytter næringsoverskudd
For i vise dimensjonene i dette setter Karlsen opp følgende regnestykke: Samlet markedsverdi av næringsutslippene fra oppdrettsanleggene utgjør om lag 600 millioner kroner.
Disse næringsstoffene kan teoretisk produsere 1,4 millioner tonn tare til en markedsverdi på minst 3 milliarder kroner.
– Men det foregår nesten ingen form for taredyrking i Norge i dag. Den ekstragevinsten som norsk fiskeoppdrett kunne ha gitt går i realiteten tapt og er enkelte plasser en forurensingskilde i nærmiljøene.
– Dette kan verken oppdrettsnæringa eller kystmiljøene leve med, sier Karlsen.
Mange bruksområder
Makroalger er best kjent som tang og tare, og deles inn i kategoriene grønn, rød og brunalger der de siste er dominerende. Bruk av makroalger til konsum, gjødsel og industri har varierende tradisjon i Norge, men det er ingen dyrking for næringsformål.
I store deler av Asia dyrkes derimot makroalger i stor skala med sluttprodukter i et stort varespekter. På verdensbasis dyrkes det om lag 15 millioner tonn makroalger i året.
Med lang kyst har Norge store muligheter for å skape en ny næring som blant annet kan utnytte næringsoverskudd fra fiskeoppdrettsanlegg. (Foto: Cèline Rebours)
Tare er planter som i tillegg til lys og høvelig temperatur trenger karbondioksid og næringsstoffer for å vokse. I en tidligere rapport konkluderer forskerne Åsbjørn Karlsen og Christian Uhlig ved Bioforsk at norsk landbruk har gode forutsetninger for akvatisk planteproduksjon.
Mange gårder grenser ned mot sjøen, noe som gir generelle fordeler og muligheter for å etablere egne anlegg for produksjon av makroalger.
Mer forskning
Annonse
Nå er det i gang forskning på flere områder for å utvikle ei lønnsom næring i Norge. I disse dager settes det i gang et pilotprosjekt hvor det blant annet skal bygges et anlegg for taredyrking i Steigen kommune.
– Gjennom kartlegging av genetiske variasjoner og hva som er optimale forhold for lys og temperatur for veks, vil det være mulig å velge ut sorter med spesielt gode produksjonsegenskaper for lokale forhold, sier Karlsen.
Referanse:
Karlsen & Uhlig: “Akvatisk plantedyrking – ny næring for landbruket”, Bioforsk Fokus, volum 5, nr. 2, Side 92-93, 2010.
