Annonse
Buzz Aldrin på månen i 1969.

Hvorfor blir den nye månelandingen så mye vanskeligere enn de forrige?

NASA og samarbeidspartnere ønsker å få til mye mer denne gangen, forklarer romfartseksperter. 

Publisert

Mellom 1969 og 1972 gjennomførte NASA seks bemannede ferder til månen.

Nå vil NASA tilbake. Det nye måneprogrammet kalles Artemis, og mennesker skal lande igjen tidligst i 2026. 

Men det nye oppdraget ser ut til å bli en god del mer innviklet enn for 50 år siden. 

– Artemis III er et veldig komplisert oppdrag, hvor det er mange ting som må klaffe, sier romfartsekspert Terje Wahl. 

Rett til månen og tilbake

Apollo 11 ble gjennomført med en rakettoppskytning. 

Flertrinnsraketten Saturn V sendte kommandoseksjonen, et månelandingsfartøy og en serviceseksjon opp fra jorden. 

I bane rundt månen steg Neil Armstrong og Buzz Aldrin over i landingsfartøyet, Eagle. 

De landet på månen og tok de første berømte første stegene på overflaten. 

Etter 21 og en halv time, lettet den øvre delen landingsfartøyet og tok dem tilbake til kommando- og serviceseksjonen Columbia. Deretter gikk ferden tilbake til jorden.

Buzz Aldrin med landingsfartøyet Eagle i bakgrunnen.

Eget landingsfartøy

I det nye måneprogrammet skal et eget landingsfartøy skal leveres av SpaceX. 

Det blir en versjon av det store romskipet deres Starship. 

For å ha nok drivstoff må Starship etterfylles i bane rundt jorden. Dette må testes og vil kreve ekstra oppskytninger med drivstoff. 

Fire astronauter skal deretter sendes opp separat med den digre NASA-raketten Space Launch System (SLS). 

Romkapslen Orion skal frakte astronauter til månen. To av dem skal der stige over i Starship Human Landing System (HLS) for å lande. 

I neste steg av måneprogrammet skal en romstasjon være bygget i bane rundt månen. Den kalles Gateway og er et internasjonalt samarbeid. 

Astronauter skal deretter bruke Gateway som en slags mellomstasjon. Reiser opp og ned til månens overflate skal gå via romstasjonen. 

Illustrasjon av Starship HLS. Den vil være 50 meter høy. Astronauter vil stige ned fra toppen i en heis. Se astronautene nederst på bildet.

Ville gjøre noe nytt

Hovedgrunnen til at man ikke gjør som under Apollo-ferdene nå, er nettopp at er gjort før, sier Terje Wahl. 

– Den grunnleggende tanken var at tiden er kommet for å etablere en bemannet forskningsstasjon ved månen, sier Wahl.

– Det blir som man gjorde på Sydpolen, ganske mange tiår etter Roald Amundsen hadde vært der.

Egentlig var planen at NASA skulle jobbe for en ny månelanding i 2028. Planen ble fremskyndet til 2024 i Donald Trump sin forrige presidentperiode. Nå er målet forskjøvet til tidligst 2026. 

– Fornuftsekteskap

Med den nye fristen kunne ikke NASA vente på at Gateway skulle bli ferdig og måtte koke opp et nytt opplegg, sier Wahl. 

NASA gikk for et landingsfartøy fra SpaceX.

– Her er du i en situasjon hvor Orion aldri ble utviklet for å kunne lande selv, og Starship ble ikke utviklet for å lande på månen. Dette er blitt et fornuftsekteskap underveis. 

– Selv om det er komplisert, stort og dyrt, var det det eneste alternativet som NASA mente kunne bli tidsnok ferdig da de hadde anbudskonkurransen. 

Illustrasjon av romstasjonen Lunar Gateway.

Månens sørpol

Første steg av Artemis-programmet er gjennomført. NASA har sendt opp romkapselen Orion i bane rundt månen, uten mennesker. 

Artemis II går ut på å sende opp mennesker i Orion på en rundtur rundt månen. 

Artemis III, som blir den første nye landingen med mennesker. Den skal ikke gå via Gateway, men den langsiktige planen er at de fremtidige Artemis-ferdene skal gå via romstasjonen.

Mennesker skal lande på sørpol-området på månen. Her er det funnet frossent vann i bakken.

– Funn av is på Sørpolen forandret hele spillet, sier Wahl. 

Vann kan brukes til å lage drivstoff, som drikke eller til å dyrke mat.

Arvid Bertheau Johannessen ved Norsk romsenter.

Rom for videreutvikling

Artemis-programmet rommer mye mer enn det Apollo var, sier også Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef for bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter. 

– Den gang var den store bragden å lande på månen. Da det ble oppnådd, var målet i stor grad nådd. 

– Nå skal man oppholde seg lenger på månen, man skal bygge Gateway, som blir et neste steg etter den internasjonale romstasjonen rundt jorden. 

I et lengre perspektiv er tanken å danne grunnlaget for å reise videre til Mars. 

– Artemis er en struktur man skal kunne bygge videre på i mange flere steg, mer enn akkurat det å lande på månen, sier Johannessen. 

En annen forskjell er at Artemis i større grad er et internasjonalt samarbeid, påpeker han. 

Usikkerheter

Den første nye landingen med mennesker er avhengig av Starship HLS. 

– Det innebærer at SpaceX først må få den utviklet. Vi ser stadig nye testflyvninger som går bedre for hver gang, men det virker som det er litt igjen, sier Johannessen.

– Når de først har fått det til, skal de demonstrere en ubemannet landing på månen. De er også avhengige av disse bensinstasjonene i bane rundt jorden for å få Starship fram. 

Prosjektet blir en stimulans for kommersielle aktører i romfart, sier Johannessen. 

– Det er bra, men introduserer også en del usikkerheter. 

Tror vi vil få se mennesker på månen igjen snart

Det blir spennende å følge med på hvordan det går med tidsplan og budsjett, sier Johannessen.

– Tror du vi vil få se at mennesker lander på månen igjen om noen få år? 

– Ja det tror jeg helt sikkert. 

Det er ikke bare NASA og samarbeidspartnere som har måneplaner. Flere store romnasjoner er under oppseiling, sier Johannessen, både Kina og India. 

– Det ligger nok mye prestisje i å komme seg tilbake til månen igjen, og man vil nok ikke utsette planene alt for lenge.

LES OGSÅ

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS