Flere titalls forskjellige steder i Norge har Øystein Risan Borgersen lett etter de perfekte ingrediensene.

Men det er ingen Michelin-stjerner som skal vinnes. 

I en liten plastbeholder ligger det et blekgrått, finkornet materiale.

Det er kunstig månestøv.

Ingrediensene er blant annet masser og avfall fra gruvedrift.

Andre bokser inneholder ferdige etterligninger fra det amerikanske selskapet Space Resource Technologies.

Støvet er finkornet, brunaktig og skal etterligne regolitt fra de mørke delene av månen.

Borgersen viser frem etterligningene av månestøvet i en kjeller hos Norges Geotekniske Institutt (NGI) i Nydalen i Oslo.

Flere land ser nå mot månen igjen. NASA planlegger ny månelanding. Kina vil lage månebase.

Alle instrumenter som skal til månen, bør testes i etterligninger av månesand, sier Borgersen.

Her ser han en forretningsmulighet.

– Vi tror at tidspunktet nå er bedre enn noen gang.

Støv fra Norge

Borgersen og daglig leder Ethel Tolentino jobber i den norske gründerbedriften Solsys Mining. 

– Vi skal prøve å få det så det nært ekte månestein som mulig, sier Borgersen. 

Han har bakgrunn som ingeniør og har jobbet med nettopp knusing av stein. 

Som i et kosmisk matlagingsprogram prøver de å blande sammen det perfekte støvet, kun fra norske kilder, ifølge selskapet. Det skal ligne så mye på månen som overhodet mulig, helt ned på mikroskopisk nivå. 

Hvor mye vil dette støvet koste? De håper å kunne ta under 10.000 kroner for den mest avanserte typen.

Det er ikke slik at Solsys Mining, som holder til på Strømmen på Østlandet, er de eneste i verden som holder på med å lage kunstig månestøv. 

NASA har holdt på med det siden før Apollo-landingene. Flere kommersielle bedrifter har utviklet sitt eget støv. 

Gruvedrift i solsystemet?

Planen til Solsys er etter hvert å lage teknologi som gjør at astronauter på månen kan hente det de trenger, direkte ut fra månestein som de finner der. Det kan være gjødsel til planter eller materialer. 

Men først trenger oppstartsbedriften en solid inntekt. Her kommer månesand-etterligningen inn. Den kan brukes til å teste ting før de sendes til månen. Det kan være rovere, maskiner eller hytter som skal plasseres på månestøvet.

Navnet Solsys er en forkortelse for solsystemet, og Mining står for gruvedrift. 

– Vi ville høres litt onde ut, sier Borgersen spøkefullt.

Solsys skal imidlertid ikke drive gruvedrift, bare foredle steinen som er der. 

Hva er simulant?

Det er viktig at det kunstige månestøvet oppfører seg tilnærmet likt som ekte månestøv. I bransjen kalles dette simulant – altså en simulering av ekte månestøv. 

For at det skal bli så likt som mulig, må det ligne helt ned på mikroskopisk nivå, forteller Borgersen. Da må selve støvkornene se ut som de gjør på månen – små og spisse. Dette henger sammen med hvordan steinen knuses, sier Borgersen.

Men hvordan selve støvkornene er utformet, er bare en del av det. Noen ganger vil astronauter bruke grunnstoffene som allerede finnes på månen til å lage ting der oppe.

Det kan være å lage rakettbrennstoff av det som allerede finnes i regolitten, slik som NASA ønsker. Solsys Mining har selv hatt et prosjekt for å se om det er mulig å dyrke planter med det man finner i månestøvet.

– Tror de har gode ideer 

Arvid Bertheau Johannessen er fagsjef for bemannet romfart og utforskning ved Norsk romsenter og kjenner til Solsys.

– Å kunne utvinne lokale ressurser på månen når man skal tilbake og oppholde seg der i lengre perioder, er jo superviktig.

Det å få gode etterligninger som man kan øve seg på og drive teknologiutvikling ut fra, er avgjørende, sier Johannessen.

– Så klart, som mye annet innen rombransjen, er det nok vanskelig å sikte mot et massemarked.

Johannessen tror likevel at det kan la seg gjøre å få til lønnsomhet om de tilbyr noe av høy kvalitet.

19 månesteder i Norge

For å lage noe som ligner månestøv på jorda, trenger man altså å finne ingrediensene – spesifikke mineraler med de rette grunnstoffene. Borgersen forteller at de har undersøkt mange steder i Norge.

– Vi har lagt ned vanvittig mye arbeid, mener Borgersen.

De har konsentrert seg om avfall fra gruver i Norge hvor det er mineraler som kan ligne på det som finnes på månen. De har snevret det ned til 19 steder.

Et eksempel på et slikt mineral er den magmatiske bergarten anortositt, som det er mye av på månen.

Anortositt er sjelden i verden, men finnes flere steder i Norge, blant annet i Bergensfeltet og i Jotunheimen, ifølge Store norske leksikon. 

Ikke bare skal støvet ligne på månestøv. Det skal også ha de samme egenskapene over tid.

Vondt å puste

Det er svært lite ekte månestøv på jorda. 

– Jeg har aldri tatt på det, bare sett på CT-bilder, sier Dylan Mikesell til forskning.no. 

Han er geofysiker og jobber med månestøv ved NGI, som har samarbeidet med Solsys. Han er også med på å teste det kunstige månestøvet som Solsys Mining prøver å utvikle. 

NASA-astronautene er de eneste menneskene som har hatt direkte kontakt med månestøv i sitt naturlige miljø.

Støvet er statisk. Det kunne sette seg på romdraktene og bli med inn i landingsfartøyet. Flere astronauter på flere Apollo-ferder har beskrevet mye irritasjon i både hals og nese etter at de tok av hjelmene. 

Forsker på simulanter

Ved NGI, der Solsys gjør en del av sine eksperimenter, foregår det allerede forskning på etterligninger av regolitt.

Dylan Mikesell jobber med å forstå hvordan det oppfører seg om man bygger ting oppå det.

– Hvis vi faktisk drar til månen i løpet av de neste 30 årene og begynner å sette opp permanent infrastruktur, vil vi forsikre oss om at det ikke kommer til å flytte seg og at det vil vare.

De siste to årene har Mikesell og kollegene kjørt ulike månesimulanter igjennom en rekke tester. 

Hvor likt er det? 

Hvor mye ligner egentlig etterligninger på ekte månejord?

– De er ikke så nøyaktige over hele linja på alle aspekter, men noen av dem gjør en god jobb med å gjenskape enkelte egenskaper, sier Mikesell.

Noen gjenskaper hvordan materialet oppfører seg på en god måte. Andre er bedre til å etterligne de kjemiske egenskapene.

– Det er stor interesse for å lage en høykvalitetssimulant som dekker hele spekteret av bruksområder, som jeg tror er noe av det Solsys er interessert i, sier Mikesell.

Enklere etterligninger koster rundt 500 kroner per kilo, pluss fraktkostnader. Toppkvalitet er flere ganger dyrere. 

– Det er ikke egentlig en produsent i Europa som selger det over disk. Vi vil bli dem, sier Borgersen.

Planen er at deres månestøv skal være lett tilgjengelig. Selv privatpersoner skal kunne kjøpe det, sier Borgersen.

De planlegger å lage fire forskjellige varianter til forskjellige formål og prisklasser.

– En fordel å være i Norge

– Bruken av simulanter kommer til å være viktigere og viktigere i framtiden, sier Victoria Sjøholt Engelschiøn til forskning.no.

Hun er geolog og doktorgradsstipendiat ved Naturhistorisk museum.

Hun er ikke involvert i Solsys Mining. Engelschiøn var med på å utvikle simulanten som brukes i det store LUNA-testanlegget i Tyskland.

Engelschiøn tror det er en fordel å holde på med dette i Norge fordi den sjeldne bergarten anortositt finnes her, og det er også forekomster av basalt.

Da ESA og det tyske rombyrået trengte flere hundre tonn med kunstig månesand, utviklet ESA utviklet sin egen simulant fordi det ikke var noe kommersielt tilgjengelig som passet deres behov. Dette bruker de blant annet til å teste rovere og trene astronauter.

Med så mye som skjer på månen framover, tror hun at det kommer til å trengs flere typer simulanter til å teste ting som skal opp på månen. 

Hun peker på at det er viktig at det kunstige månestøvet har forutsigbare egenskaper.

–Da kan du skille på hva som skyldes simulanten og hva som skyldes eksperimentet.

Ser for seg salg i 2026

Det er travle dager for gründerne. Både Ethel Tolentino og Øystein Risan Borgersen jobber fullt ved siden av arbeidet med Solsys.

– Det neste steget for oss er egentlig å kunne produsere, sier Ethel Tolentino.

Oppstartsbedriften ser for seg å begynne å selge i 2026.

LES OGSÅ

Månen må få sin egen tidssone, sier Det hvite hus

Forskere advarer mot gruvedrift på månen

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på