Annonse
Utdrag fra rapporten som viser skadene på varmeskjoldet til Orion-kapselen.

Varmeskjold-trøbbel kan forsinke NASAs måneplaner

Problemet må løses før astronautene skal opp til neste år.

Publisert

Det er ikke lenge til NASA skal i gang med neste steg det nye måneprogrammet sitt. 

Det kalles Artemis, og det beskriver en rekke oppdrag som skal skje i årene framover både for å teste maskin og mannskap. 

Det første oppdraget, Artemis I, er allerede gjennomført. Det skjedde mot slutten av 2022.  

Det var den første, ubemannede testen av oppskytningssystemet som kalles Space Launch System (SLS) sammen med Orion-romskipet. 

Det er dette som skal ta NASA-astronauter tilbake til månen. Det skal etter planen skje i september 2026, med Artemis III-oppdraget. 

Rundt månen og tilbake

Men først skal den første bemannede testen skje, med Artemis II-oppdraget. Det er satt opp rundt høsten i 2025. Da skal det ikke gjøres noen månelanding, men astronauter skal sendes rundt månen og tilbake til jorden igjen, ifølge NASA.

Men det er hvis NASA klarer å fikse opp i varmeskjold-problemene sine. Trøbbelet har allerede flyttet oppdraget fra 2024 til 2025. 

Sånn ser varmeskjoldet ut når det er nytt. Det består av fliser som brenner vekk på «kontrollert vis», som NASA kaller det. Skjoldet brente ikke så kontrollert som ingeniørene ønsket under forrige test.

Siden den første Artemis-testen har det vært klart at varmeskjoldet på romkapselen Orion, ble mer skadet enn forventet, og det ble skadet på en måte som ingeniørene ikke forstår. 

Forskning.no har tidligere omtalt problemene med varmeskjoldet, men det er fortsatt ikke løst. 

Hvis den samme feilen skjer under framtidige Artemis-oppdrag, kan det føre til tap av både fartøy og mannskap, ifølge en ny NASA-rapport. Rapporten kommer fra NASAs interne inspektør. 

Varmeskjoldet er en svært viktig del av et romskip som skal tilbake til jordoverflaten. Når kapselen med astronautene kommer til atmosfæren på vei tilbake, har den svært høy fart. Så mye som 11 kilometer per sekund. 

Når kapselen er på vei ned gjennom atmosfæren, blir det masse friksjon. Friksjon betyr varme helt opp mot 2.800 grader når det blir snakk om så mye fart, ifølge phys.org. 

Orion-kapselen etter testen i 2022, etter at det landet i havet. Dette var ikke en bemannet ferd, men romfartøyet var oppe i rommet og rundt månen.

Taklet ikke varmen

Og varmeskjoldets jobb er å beskytte astronautene og romskipet mot denne varmen. Hvis varmeskjoldet slutter å fungere, kan romfartøyet brenne opp i atmosfæren. 

Men varmeskjoldet taklet ikke varmen slik som ingeniørene forventet. 

Det sprakk og flere biter falt av, ifølge den nye rapporten, som tar for seg hvor klar organisasjonen er for Artemis II-oppdraget. Du kan se skadene på bildene over. 

Mer enn 100 steder på skjoldet brant skjoldet vekk på andre måter enn ingeniørene hadde antatt på forhånd, ifølge rapporten. 

De trekker fram at problemene med varmeskjoldet rett og slett er en sikkerhetsrisiko for framtidige, bemannede oppdrag. 

Nye tester

Nå foregår det tester for å slå fast akkurat hvorfor dette skjedde, ifølge rapporten. Det er snakk om en variant av materialet kalt Avcoat.  

Ifølge rapporten har testingen klart å gjenskape noe av skadene som skjedde på varmeskjoldet, men ingeniørene har ikke greid å rekonstruere akkurat det skadeforløpet og reaksjonen i materialet som skjedde under testen. 

Dette er i utgangspunktet det samme materialet som ble brukt i varmeskjoldene under Apollo-programmet på 1960- og 1970-tallet, men nå har de altså problemer med materialet.

Uansett skal dette arbeidet pågå en stund framover. I rapporten står det at undersøkelsene skal foregå fram til 30. juni. 

Amit Kshatriya, som er med på å lede NASAs Moon to Mars Program, sa nylig at fokuset ligger på å forstå den grunnleggende fysikken som styrer hvordan varmeskjold-materialet oppfører seg. 

Han sa også at de var i nærheten av et svar på hva som har skjedd, ifølge bransjenettstedet SpaceNews.

Rapporten peker på flere andre tekniske problemer, men varmeskjold-problemet omtales som det mest alvorlige. 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS