Med ny landingsteknologi trenger ikke flyet lenger komme inn i rett linje mot flyplassen. Her et SAS-fly på vei ned på Gardermoen. (Foto: Kyrre Lien, Scanpix)
Med ny landingsteknologi trenger ikke flyet lenger komme inn i rett linje mot flyplassen. Her et SAS-fly på vei ned på Gardermoen. (Foto: Kyrre Lien, Scanpix)

Raskere ned på rullebanen

Snart vil norske fly lande ved hjelp av satellittsignaler. Det betyr kortere flytid, mindre drivstoff og mer effektive innflygninger.

Landingssystemet ILS (Instrument Landing Systems) har vært i bruk i 50–60 år og er plassert ut på de fleste av verdens flyplasser. Det forteller bare hvor flyene er i forhold til rullebanen, og er grunnen til dagens korridorflygning.

ILS-systemet brukes stort sett alltid, uansett værforhold, og har ett system for horisontalplanet som viser innflygingsretningen, og ett annet for vertikalplanet som viser glidebanen.

Når dagens fly går inn for landing, må det derfor – 12 kilometer før landingspunktet, styre seg inn på en stabil, rett linje mot rullebanen.

Med det nye satellittbaserte landingssystemet kan piloten derimot operere med ulike innflygningsvinkler. Man kan lande flyet fra enhver retning, og både gå høyere og lavere enn i dag.

Vil ta tid

I vår sto en prototype av det nye landingssystemet klar for å installeres på en norsk flyplass. I juni var i tillegg en bakkestasjon ferdiginstallert og klar for testflygning av flyselskapet Norwegian.

Likevel tror forskerne at teknologiskiftet vil ta noe tid. Høye krav til sikkerhet gjør at det vil ta flere år å teste systemet for å være sikker på at det fungerer som det skal. Og flyplasselskapene Avinor og OSL må lære seg å bruke systemet og skjønne hvordan det virker.

Nødvendig korrigering

Forskerne Aiden Morrison og Nadezda Sokolova ved Sintef utvikler programvare og utregningsmetoder for en bakkestasjon som evaluerer og gjør nødvendige korrigeringer av satellittsignalene.

Satellittsignalene mottas nemlig både av fly og bakkestasjon, og feil som for eksempel atmosfæreforstyrrelser, kan være kritiske. Derfor har bakkestasjonen som oppgave å følge med på alle satellittsignalene og sjekke tallene.

Målinger det er feil med, forkastes. Og for alle som er riktige, genererer systemet korrigeringer som sendes tilbake til flyet.

Mange fordeler

– Satellittnavigering vil øke flyplasskapasiteten og redusere miljøbelastning og støyproblemer over tettbygde områder, ifølge forskerne.

I dag må man blant annet vente litt mellom hvert fly som skal lande på grunn av at systemet er følsomt for radiostøy. Den ulempen vil forsvinne når landingssystemet baserer seg på satellitter.

– Det betyr igjen at flyene kan pakkes tettere i luftrommet før landing. Det vil føre til mer effektive innflyginger, sier Sokolova.

Et annet forhold som handler om besparelser, er at dagens flyplasser trenger fire installasjoner per innflygningsretning med ILS-systemet. Store flyplasser kan dermed trenge åtte eller flere. Det satellittbaserte landingssystemet kan derimot dekke hele flyplassen, og det holder med ett system for alle rullebaner.

Sikkerhet foran alt

Alle de nye flyene til Norwegian er utstyrt for å ta i bruk det nye landingssystemet, og flyselskapet vil gå i gang med tester framover.  Men ennå mangler bakkesystemet på flyplassene.

– Det er veldig strenge krav til systemet, sier Morrison.

– Alt som sendes av informasjon til flyet må være nøyaktig og sikkert. Derfor er det et stykke fram ennå.

Powered by Labrador CMS