Forskere ved NASAs Langley Research Center har gjort seg ferdig med det første forsøket på å kalkulere nivåene av skadelig stråling som ansatte og passasjerer på kommersielle flygninger blir utsatt for.

Arbeidet er et første steg mot utviklingen av en modell som kan observere strålingsfaren som kommer både fra rommets bakgrunnsstråling og den ekstra energien som fyker vår vei etter en solstorm.

Piloter og kabinansatte blir av amerikanske myndigheter klassifisert som strålingsarbeidere, en klassifikasjon som også inkluderer de som jobber med røntgenbilder og i atomkraftverk.

I motsetning til andre strålingsarbeidere, blir ikke strålingen som flygere blir utsatt for gjennom en hel karriere målt og kvantifisert. De eneste estimatene kommer fra modeller som ikke inkluderer stråling fra sola.

NASA-forskerne mener at hvis man ikke inkluderer den geomagnetiske effekten fra solstråling i strålingsmodellene, kan strålingsdosene bli undervurdert med mellom 30 til 300 prosent.

Halloween-stormen

Forskerne undersøkte passasjerer og mannskap på typiske flygninger fra Chicago til Beijing, Chicago til Stockholm og London til New York under det som kalles Halloween-stormen i 2003.

Disse flygningene ble valgt ut på grunn av at de går over Nordpolen hvor jordas naturlige beskyttelse mot stråling er svakest. Jordas magnetiske felt nærmer seg null over polene. Halloween-stormen ble valgt fordi det var en stor og kompleks solstorm.

Ifølge studien ble passasjerer og mannskap på flyturen fra Chicago til Beijing utsatt for 12 prosent av strålingen som er ansett som forsvarlig i løpet av et år.

Disse tallene var høyere enn det som har vært målt på typiske flygninger ved lavere breddegrader, og bekrefter at det er grunn til bekymring.

Forskerne håper å kunne lage et sanntidssystem som kan bli standardutstyr i fly. Strålingsfaren kan en dag bli vurdert på samme måte som værforhold før man bestemmer seg for å reise. Det kan også bli bestemmende for hvilken rute som velges.

Forskes også i Europa

- Forskere i Europa har kommet langt angående modellering av strålingsdoser under flygninger, særlig etter at EU for flere år siden kom med et direktiv som krever at alle flyselskaper skal overvåke strålingsdosene besetningene mottar, sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

- Etter at de polare rutene åpnet for rundt 10 år siden har antall flygninger over polene økt til over 8000 per år. Dette forkorter flytiden og dermed sparer de mye drivstoff.

- Men ulempen er at en flyr inn i et område med svakere magnetfelt og der strålingsdosene blir langt høyere, forteller Brekke.

På en typisk dag er sola stille og rommets bakgrunnsstråling er den eneste strålingskilden. Men når sola våkner, kan voldsomme stormer fra solas overflate sende kraftige vinder med stråling mot jorda.

Det er disse begivenhetene som aldri før har vært studert i detalj i forbindelse med hvor mye stråling som piloter og passasjerer blir utsatt for.

Påvirker også elektronikken

I løpet av en flytur vil passasjerene trolig aldri motta stråling som overgår grensene for hva som er forsvarlig, men situasjonen er annerledes for de som jobber i luften til daglig.

- Høyenergetiske partikler kan også påvirke elektronikk og viktige instrumenter ombord i flyet. I tillegg fungerer ikke satekllittkommunikasjon nær polene og ofte vil HF radiokommunikasjon falle ut under solstormer.

- Derfor bør absolutt romværvarsling bli en standerd del av planlegging av polare flyvninger, sier Brekke.