Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Professor Jonas Bakken mener det gjenstår mye arbeid før samisk kultur og litteratur får den plassen den fortjener i norskfaget.
(Foto: Shane Colvin/UiO)
I over 100 år har samisk blitt neglisjert i norskfaget.
– Vi trenger et krafttak, sier skoleforsker
– Norskfaget i skolen er jo laget på 1800-tallet som en del av nasjonsbyggingen. Faget skulle forme gode nordmenn og gi landet en enhetlig kultur og språk, og i norskfaget var det derfor ingen plass til det samiske.
Det sier Jonas Bakken, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Der forsker han på norskfaget og lærerutdanningen.
– Alle vi som jobber med norskfaget, må ta tak i dette. Vi trenger mer kunnskap, ikke minst om hvordan vi skal undervise om det samiske i klasserommet.
Mer fokus på samisk språk og litteratur
Bakken sier det har vært altfor lite av forskning på samisk litteratur i nordiskfaget ved universitetene. Over hundre år med neglisjering av denne typen kulturuttrykk må det gjøres noe med.
– Det er viktig å forske mer, og vi må diskutere hvordan samisk språk og litteratur kan bli en likeverdig del av norskundervisningen.
Og det er i ferd med skje noe.
– De nye læreplanene i skolen har sterkere fokus på samisk språk. Enkelte forskere har satt i gang diskusjonen om det samiske stoffets plass i skolen.
Han forteller at forfatterne Isaksens og Valkeapääs bøker har blitt pensum på nordiskstudiet ved Universitetet i Oslo.
Bakkens studerer nå hvordan samisk litteratur blir fremstilt i norske lærebøker.
– Et foreløpig funn er at en tradisjonelt har sett på norsk litteratur som interessant å lese i seg selv, mens samisk litteratur har blitt brukt for å lære noe om samisk kultur og sånn sett uten større verdi som litteratur, sier professoren.
En mer dempet kamp
Bakken har som sitt foreløpige bidrag, forsket på to bøker, utgitt med 50 års mellomrom og skrevet av to samiske multikunstnere: Nils-Aslak Valkeapää og Ella Marie Hætta Isaksen.
Isaksen skriver personlig og oppriktig i sin bok Derfor må du vite at jeg er same fra 2021, mens Nils-Aslak Valkeapää skriver i en ironisk og aggressiv stil om samenes situasjon i Helsing frå Sameland fra 1971. Den kom i norsk utgave i 1979.
– For Valkeapää var det viktigste å få samenes sak på agendaen. Da var det nødvendig å rope høyt, forteller Bakken.
I tiden som har gått mellom de to bokutgivelsene, har mange viktige kamper blitt kjempet og vunnet, som for eksempel opprettelsen av Sametinget, viktig lovgivning knyttet til landegrenser og samenes nasjonaldag sjette februar.
– Valkeapää bruker en provoserende form og driver harselas ved å tilsynelatende overta majoritetsbefolkningens fordommer om samer for å tvinge frem en reaksjon, poengterer Bakken.
Isaksen skriver mer neddempet om hvordan det er å vokse opp som same i dag.
– Det er et positivt tegn at forfattere som Isaksen kan få oppmerksomhet uten å måtte rope så høyt, sier Bakken.
Kvinnesaken måtte vike
Både Valkeapää og Isaksen vil opplyse allmennheten om presserende temaer knyttet til samisk kultur og folk.
Isaksen spiller i kinoaktuelle La elva leve, om Altaaksjonen på slutten av 1970-tallet. Handlingen i filmen foregår altså i samme tidsepoke som Valkeapää skriver om.
– Isaksen står dermed i en demokratikamp og tradisjon som har pågått i minst 50 år.
Det er likevel noen forskjeller i hva de velger å fremheve i bøkene sine.
– Isaksen er blant annet opptatt av samiske kvinners situasjon og seksualisert vold i samiske miljøer, noe Valkeapää ikke skriver om det i hele tatt, fremhever professoren.
– Den saken var det rett og slett ikke plass til på 1970-tallet, hevder Bakken.
Bakken forklarer det videre med at kvinnesaken måtte vike for «den store saken», samenes rettigheter og kår generelt. I tillegg til at Isaksen nettopp er samisk kvinne selv og kan skrive ut fra egne erfaringer.
«Skamløse» og stolte samer
Stolthet og skam er stikkord som kjennetegner begge bøkene.
Både Valkeapää og Isaksen fremhever hvordan den samiske befolkningen har blitt holdt nede via skamlegging. Blant annet ved deres klær, tale og væremåte.
– De to forfatterne skriver helt bevisst frem det samiske som noe samer skal være stolte av, for som Isaksen sier, er det «kun stolthet som trumfer skam», sier Bakken.
Bakkens studie er del av et forskningsprosjektet om minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur.
Et viktig poeng handler om hvordan minoritetspersoner fremstiller seg selv som «skamløse» i møte med majoritetskulturen for å skape endring.
– Og det er nettopp skamløse og stolte Valkeapää og Isaksen fremstår i bøkene de har skrevet. På den måten vil de begge inspirere andre, sier Bakken.
Referanser:
Jonas Bakken: Rhetorical Strategies of Unashamed Sámi Citizens. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research, 2022. Doi.org/10.1080/08038740.2022.2133166
Store norske leksikon: Valkeapää og Isaksen.
Fakta om forskningen
- I Bakkens vitenskapelige artikkel gjør han en retorisk analyse av Nils-Aslak Valkeapääs pamflett Helsing frå Sameland fra 1979 og Ella Marie Hætta Isaksens bok Derfor må du vite at jeg er same fra 2021.
- Ved å lese disse to bøkene om samisk kultur utgitt med femti års mellomrom ser Bakken en utvikling i samisk aktivisme. Samtidig er disse bøkene en påminnelse om at det gjenstår mye arbeid før samisk kultur og litteratur får den plassen den fortjener i norskfaget.
- I begge bøker fremstiller forfatterne seg selv som stolte og «skamløse» samer som utfordrer fordommer for å inspirere andre samer til å være stolte av bakgrunnen sin.
- Nils- Aslak Valkeapää (Áillohaš) (1943–2001) var en nordsamisk forfatter, aktivist, komponist, joiker og illustratør som blant annet var den første og hittil eneste samiske forfatter som har vunnet Nordisk råds litteraturpris.
- Helsing frå Sameland ble nylig gjenutgitt på Pax forlag.
- Ella Marie Hætta Isaksen (født 1988) er artist kjent fra bandet ISÁK, skuespiller, aktivist og forfatter og blant annet kjent for å vunnet Stjernekamp på NRK.
- Bakkens forskning er en del prosjektet «Minority literary voices in contemporary Scandinavia», der temaet er å belyse forholdet mellom litteratur og demokrati.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
