Dette blir slått fast i en av de to rapportene om norsk mannsforskning som i 1998 ble utarbeidet i et samarbeid mellom Forskningsrådet og “Nettverk for forskning om menn” (se egen faktaboks). Rapportene avdekker et stort engasjement blant studenter og unge forskere innenfor mannsforskning, til tross for at den institusjonelle støtten har vært beskjeden. Det er levert inn over 160 hovedoppgaver og åtte doktorgradsavhandlinger innen feltet. I tillegg er det 12 doktoravhandlinger under arbeid.

De fleste doktorgradsprosjektene er knyttet til sosiologi. Jørgen Lorentzen i “Nettverk for forskning om menn” mener at feltet også er interessant for andre fag.

- Kjønnsperspektivet er viktig innenfor helse, og hvorfor er for eksempel teknikk menns domene? spør han. Lorentzen mener at Forskningsrådet burde legge mannsforskning inn i sin strategiplan.

Bente Lie, avdelingssjef i Området for kultur og samfunn (KS) i Forskningsrådet, sier at Forskningsrådets strategi ikke er så detaljert. - Dette nå i så fall inn i områdenes strategier, sier hun, og presiserer at hun snakker for sitt eget område, KS. Mannsforskning ble lagt inn i det årlige budsjettforslaget til Barne- og familiedepartementet, men departementet har ikke hatt midler til å følge det opp. Lie mener at man må jobbe mer langsiktig med å få støtte til studier av menn. - Skal vi få et satsing utover den KS allerede har i forskningsprogrammet “Kjønn i endring”, er vi avhengig av finansiering fra sektordepartementene, sier hun.

Dele bo med kvinneforskerne?

Bondevik-regjeringen har flere ganger ytret ønske om større fokus på mannsforskning, men bevilgningene har uteblitt. “Nettverk for forskning om menn” og Forskningsrådet sendte høsten 1998 sammen to brev til Barne- og familiedepartementet hvor de bad om midler til mannsforskning. Svaret var negativt, og Lorentzen synes det er langt mellom ord og handling i Regjeringen.

- Valgjerd Svarstad Haugland har ved en rekke anledninger sagt at vi må få vite mer om menn og at det må forskes mer på menn, men det er ikke vilje til å gi oss penger, sier han.

- Vi får ikke etablert et miljø for mannsforskning fordi vi mangler midler. Hvis vi hadde penger, kunne vi gått sammen med Senter for kvinneforskning og skapt et senter for kvinne- og mannsforskning. Hvis kvinneforskerne ikke ønsker det, kan vi skape et eget senter for forskning om menn, forklarer Lorentzen. Han mener kjønnsforskningen lider på grunn av pengemangelen: Det er vanskelig å få til teoriutvikling og et samlet fokus på menn, når det ikke finnes et felles miljø for denne forskningen. Derimot finnes det en solid interesse for temaet, argumenterer Lorentzen.