Mange lar seg fascinere av idrettsutøvere som vinner og presterer på særdeles høyt nivå.

Det er utvilsomt mange faktorer som spiller inn og avgjør idrettutøverens prestasjon i viktige konkurranser. Toppidrett som forskningsfelt er interessant om du er utøver, fysiolog, psykolog, trener, eller leder.

Sentralt innenfor alle profesjonene står spørsmålet; hvorfor blir de beste best, og, hvorfor evner noen å gjenskape suksess over tid. Mitt doktorgradsprosjekt fokuserer på det siste av de to spørsmålene.

Ved å studere hvordan suksessrike idrettsorganisasjoner tilrettelegger for læring og utvikling, vil forhåpentligvis min studie gi noen indikatorer på hvorfor noen evner å gjenskape suksess over tid. Studien skal kikke nærmere på hvordan trenere og ledere i særforbundene og toppidrettsorganet tilrettelegger for pålitelig erfaringsbasert læring og hvordan dette kan tenkes å påvirke prestasjonen til utøverne.

Langrenn og skiskyting

Studien bruker langrenn og skiskyting som case, og ser nærmere på hvordan læringsprosesser foregår i Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund, samt langrennsorganisasjonene i Sverige og Finland. Studien vil således være komparativ ved at den sammenligner læringsprosesser på tvers av idrettsgren og nasjon. Det hele vil bli analysert ut ifra et organisasjons- og ledelsesperspektiv.

Resultatene av studien vil kunne brukes til å forstå hvordan organisasjon og ledelse av toppidretten kan tenkes å påvirke de inkluderte særforbundenes resultater i internasjonale konkurranser. Selv om dette kun er en faktor som vil kunne tenkes å påvirke prestasjonene, vil studien kaste lys over hvordan man kan organisere og lede idrettsorganisasjoner til å bli mer pålitelige i form av gjentatt suksess.

Studien anvender teori utviklet gjennom å studere hvordan svært pålitelige organisasjoner (High Reliability Organizations) tilrettelegger for å opprettholde organisasjonens suksess i forhold til å unngå katastrofer.

Teoriutviklingen har spesielt sett på hvordan suksessfulle og mindre suksessfulle kjernekraftverk, hangarskip, flyveledere, og romferjeutskytninger organiserer og leder utviklingsprosesser som gjør dem i stand til oppdage eller ikke oppdage små feil før de akkumulerer og fører til en katastrofe (som Challenger ulykken i 1986).

Små marginer

På samme måte som ved at små feil ved kjernekraftverk og flyveledere kan resultere i katastrofe, vil man også kunne tenke seg at dette også finner sted i toppidretten. Det er som kjent små marginer som skiller de beste fra de nest beste, og ved at man ikke evner å fange opp avvik tidlig vil trolig påvirke utøvernes resultat på et senere tidspunkt.

Grunnen til at jeg startet på PhD utdanningen var utvilsomt temaet for prosjektet. Toppidrett er noe som fascinerer mange, inkludert meg selv, og muligheten jeg nå får til å se på dette fra et organisasjons- og ledelsesperspektiv er unik.

Følg jevnlig med på hjemmesidene til Forskningssenter for Trening og Prestasjon, ved Norges Idrettshøgskole for oppdateringer på prosjektet. PhD-prosjektet mitt er del av et større prosjekt som ser på organiseringen av toppidretten i Norden.