Fagorganiserte arbeidstagere i Tyskland har mindre risiko for å miste jobben enn ansatte som ikke er medlem i en fagforening, viser ny studie.

Resultatet forklares med at fagorganiserte har flere ressurser å dra veksler på når de står i fare for å miste jobben, og at det derfor er mer kostbart å si dem opp.

Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke mener dette også kan gjelde for Norge, og peker på at uorganiserte ofte ikke har tilgang på gratis juridisk eksperthjelp som fagforeningene tilbyr.

Jobbsikkerhet viktigst

Gratispassasjer-problemet er en utfordring for økonomer som skal forklare hvorfor folk er fagorganisert.

Utgangspunktet er at organiserte og uorganiserte i mange land uansett får det samme i lønningsposen.

Hvorfor velger da noen å organisere seg med alt det innebærer fra utgifter til medlemskontingent til risiko for å bli tatt ut i streik i en konfliktsituasjon?

Tyske forskere peker på bedre jobbsikkerhet som en viktig forklaring.

Markert forskjell

I en ny studie basert på data fra den omfattende tyske levekårskartleggingen German Socio-Economic Panel (SOEP), viser det seg at faren for ufrivillig å miste jobben er betydelig mindre for fagorganiserte enn uorganiserte.

Risikoen for å miste jobben i løpet av ett år er 3,6 prosent for uorganiserte og 1,3 prosent for organiserte.

Forskjellen mellom de to gruppene kan delvis forklares med ulikheter i alder, ansiennitet og størrelse på arbeidsplassen.

Men korrigert for slike faktorer gjensto 50 prosent av forskjellen – som forskerne mener bare kan forklares med om arbeidstagerne var organisert eller ikke.

Effekten gjaldt begge kjønn, men var mer markert for kvinner enn for menn.

- Personlig fordel

- Dette indikerer en oppsiktsvekkende personlig fordel ved å være fagorganisert i Vest-Tyskland i de siste tjue årene.

- Det kan også bidra til å forklare hvorfor fagforeningsmedlemmer er villige til å betale betydelige medlemskapsavgifter, selv om de kunne vært gratispassasjerer på mange av fordelene tyske fagforeninger tilbyr.

Det skriver professorene Laszlo Goerke og Markus Pannenberg i studien.

Goerke er tilknyttet Department of Economics ved Eberhard Karls Universität Tübingen mens Pannenberg er ved University of Applied Sciences Bielefeld.

Den tyske levekårsundersøkelsen inneholder data om årsaker til at folk slutter i jobb. Derfor er mulig å skille mellom de som selv har valgt å si opp, de som har gått på tidsbegrensede kontrakter og de som har blitt ufrivillig oppsagt.

Tallene er hentet fra privat sektor i perioden 1985 til 2005 og basert på egenrapportering. Masseoppsigelser ved for eksempel fabrikknedleggelser er ikke tatt med. Bare det tidligere Vest-Tyskland er omfattet.

Kostnader

Forskerne viser til det tyske systemet for arbeidstvister, der arbeidere med loven i hånd kan kreve å få prøvd om oppsigelser er gjort på lovlig vis. Fagforeningene gir både informasjon om rettigheter og juridisk hjelp.

- I 2007 ble om lag 200 000 omstridte oppsigelser avgjort i retten, skriver forskerne.

Tilsvarende tall for 2008 var 180 000. De fleste av disse endte uten dom, det vil si med forlik.

Slike saker kan uansett påføre arbeidsgivere store kostnader, blant annet til sluttpakker. Frykten for økte kostnader kan gjøre at arbeidsgivere vegrer seg mot å si opp fagforeningsmedlemmer.

Tysk modell

Den tyske arbeidslivsmodellen har likhetstrekk med den norske. Kollektive lønnsforhandlinger spiller en viktig rolle.

60 prosent av alle arbeidstagere i studien er omfattet av kollektive lønnsavtaler. Bare 25 prosent fagorganisert.

Det betyr at svært mange arbeidstagere som ikke er organisert nyter godt av lønnsbetingelser som fagforeningene har forhandlet fram.

På samme måte som i Norge får fagorganiserte i Tyskland jevnt over samme lønn som uorganiserte.

Derfor blir økt jobbsikkerhet en viktig forklaringsfaktor.

Også i Norge

Forskningsleder Torgeir Aarvaag Stokke ved Fafo kjenner ingen lignende studier fra Norge, men sier at han regner med at resultatene er gyldige også her til lands.

Effekten er kjent og forsterkes under kriser.

- Dette er en av grunnene til at organisasjonsgraden går opp i dårlige tider, sier Stokke til forskning.no.

Forskjellen på Norge og Tyskland er at tysk økonomi har gått gjennom store omstillinger, blant annet i kjølvannet av den tyske gjenforeningen.

- Derfor er det lettere for forskere å skille ut faktoren som er knyttet til å beskytte seg i forhold til oppsigelser, sier Stokke.

Høy andel

Andelen fagorganiserte i Norge kan beregnes på ulike måter. Ifølge den siste offentlige utredningen på området, var den på 52 prosent i 2007, noe som er høyt sammenlignet med store deler av Europa.

En så høy andel kan bare forklares med mange ulike faktorer, og flere enn de rent økonomiske. De nordiske landene er med en høy organisasjonsgrad unntakene i Europa.

- Fagforeningene i store deler av Europa har blitt gradvis svakere helt siden 1980-tallet, sier Stokke.

- Det er ikke noe organisasjonsvennlig klima. Arbeidsgiverne er opptatt av helt andre ting enn en sterk forhandlingsmotpart, slår han fast.

Streikebølger

Funnene i den tyske studien kan peke i retning av at økt usikkerhet i europeisk økonomi og uro i mange land kan bety at flere melder seg inn i en fagforening.

Stokke mener at det ikke er noen automatikk i at streikebølger og usikkerhet endrer bildet.

- I et land som Frankrike er ikke streikedeltagelse knyttet til å være organisert. I kommunestreiken i Norge var det for eksempel bare de fagorganiserte som deltok, men i Frankrike kan alle som vil delta, sier han.

Referanse:

Laszlo Goerke og Markus Pannenberg: “Trade Union Membership and Dismissals,” SOEP papers on Multidisciplinary Panel Data Research, DIW Berlin, september 2010.