– Når vi ser på hva som er forventet uttelling av en kriseplan, så fokuserer vi gjerne på hva som skulle skje hvis det skulle inntreffe en krise. Men her ser vi egentlig at det har en effekt også ut over den som organisasjonen nyter godt av i en krise, sier Svein Tvedt Johansen.

Han er prorektor ved Høgskolen i Harstad. Sammen med Marcus Selart og Synnøve Nesse ved Norges Handelshøyskole har han skrevet en artikkel om beredskapsplaner.

Kriseberedskap, i form av en godt utviklet kriseforebyggingsplan, har effekter som går lenger enn til å forebygge eller håndtere kriser, skriver de i artikkelen i Journal of Business Ethics:

Funnene gir nye argumenter for å lage kriseplaner. Selv i de tilfellene det ikke er noen kriser igang eller i vente, så har beredskapen en viktig effekt på de ansattes velvære.

– Dette har i sin tur sannsynligvis andre gunstige effekter for de ansatte og organisasjonen, konstaterer de.

Føler seg tryggere

Svein Tvedt Johansen mener at det å utarbeide en beredskapsplan, sier noe om ledelsen i en bedrift:

– Én faktor kan være at det skaper en viss trygghet. Folk føler seg tryggere på arbeidsplassen fordi de vet at den typen tiltak er på plass. Men den andre er at den sier noe om ledelsen, mener han.

– Det kommuniserer at ledelsen faktisk har omsorg for ansattes ve og vel. Gjennom det så får du mer tillit til ledelsen, og fordi du føler mer tillit til ledelsen, så føler du også mer velvære på jobben.

Verdt å investere i?

Johansen synes det er et poeng at bedriftsledere er klar over denne effekten, også:

– Når du gjør et regnestykke om en beredskapsplan, så tenker du på om det er verdt å investere i dette, siden sannsynligheten for at en krise inntreffer, ikke er så stor. Men her påpeker vi altså at planen har en effekt uavhengig av om det blir krise eller ikke, sier han.

Nå diskuterer forskerne om det generelt er slik at de bedriftene som har beredskapsplaner, er de samme bedriftene som er best ledet. Kriseberedskap henger sannsynligvis sammen med flere andre faktorer som kan få de ansatte til å trives bedre, konstaterer de i artikkelen.

Bedre ledere

Uten at de trekker noen konklusjoner om det, så drøfter forskerne også sammenhengen mellom kriseplaner og dyktige ledere:

– Organisasjoner som scorer høyt på kriseberedskap, kan også være ledet av ledere som er dyktigere, mer velmenende og har større integritet enn andre organisasjoner.

Det kan også være slik at godt forberedte organisasjoner er synonymt med bedre ledede organisasjoner, heter det.

– Kriseberedskap kan være mer av et symptom på en veldrevet organisasjon enn en faktor i sin egen rett.

Artikkelen bygger på en undersøkelse i fem organisasjoner – to private bedrifter og tre offentlige enheter. Hvert sted har 20 ansatte pluss den HMS-ansvarlige svart på forskjellige spørsmål om kriseberedskap, trygghet og velvære.

Referanse:

Marcus Selart, Svein Tvedt Johansen, Synnøve Nesse, Employee Reactions to Leader-Initiated Crisis Preparation: Core Dimensions, J Bus Ethics DOI:10.1007/s10551-012-1448-6