Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Koronautfordring: Globalt samarbeid er den typen prosjekt som skal til for å skape den nye kunnskapen verden trenger nå.
Koronautfordring: Globalt samarbeid er den typen prosjekt som skal til for å skape den nye kunnskapen verden trenger nå.

Slik kan globalt samarbeid om forskning bli bedre

– Verden står foran utfordringer som bare kan løses med samarbeid, sier Knut Fossum. Han har forsket på utfordringer ved globale forskningsprosjekter.

Publisert

– Diversitet gjør oss i stand til å løse problemer vi ellers ikke ville løst. Men å jobbe på denne måten fører også med seg en rekke utfordringer, forklarer NTNU-forsker Knut Fossum.

Nylig forsvarte han avhandlingen Global Collaborative Research Projects – Exploring scenario development på Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU.

Fossum har undersøkt hvilke utfordringer vi må forvente når vi skal samarbeide om forskningsprosjekter på tvers av landegrenser, kulturer, språk og tidssoner. Han har sett på hvordan vi kan løse disse og vurdert om såkalt scenarioutvikling er et nyttig redskap i denne sammenheng.

– Tittelen på oppgaven min viser til delelementene globalt arbeid, prosjektarbeid, samarbeid og forskning. Hvert av disse elementene har innebygde utfordringer, forklarer Fossum.

I avhandlingen samlet han alle under ett og stilte spørsmålet: Hva må vi ta høyde for og hensyn til i planleggingen av et prosjekt hvor alle disse faktorene spiller inn – samtidig?

Målet var å skape en bedre forståelse for de ulike utfordringer som må løses og på den måten bidra til at denne typen forskningsprosjekter kan planlegges bedre med hensyn til bruk av tid og ressurser og forventninger til resultatet.

Utfordringene sett enkeltvis

I et globalt samarbeid kommer partene fra forskjellige kulturer, har ulike morsmål, har bakgrunn i ulike bedriftskulturer eller fagkulturer og kan befinne seg i ulike tidssoner.

Det har åpenbare praktiske konsekvenser, men utfordringene ligger ikke bare på det planet.

– Vi ser at forskere med ulik bakgrunn kan ha svært ulik forståelse av suksesskriterier og bruken av intuitive prosjektprosesser. Å styre et slikt samarbeid er krevende, påpeker Fossum.

Når arbeidet skjer i prosjektform, definert som et midlertidig arbeid med tanke på å produsere et spesifikt resultat, kommer en del utfordringer i tillegg som ledelsen må være klar over.

Knut Fossum forsker på globale forskningssamarbeid.
Knut Fossum forsker på globale forskningssamarbeid.

Tilleggsutfordringer må man også forvente i samarbeid der partene har det vi på norsk kan kalle felles eierskap.

– Et samarbeid som beskrevet i det engelske ordet «collaboration» er noe mer enn det vi legger i «cooperation». Collaboration-samarbeidet oppstår når parter har en felles interesse av et vellykket resultat, forklarer Fossum.

Den siste delutfordringen handler om forskingens natur, som er å arbeide mot et sluttprodukt du ikke kjenner. Dette krever at ledelsen er ekstra bevisst på at prosessen faktisk bidrar til å styre hva produktet blir.

Sikrer at scenarioutvikling faktisk er nyttig

– Vi kan skape mer hvis vi jobber smartere og tar bedre beslutninger, sier Knut Fossum, som selv har hands-on erfaring fra komplekse prosjektmiljø og globalt og prosjektbasert forskningssamarbeid fra CIRiS – Senter for tverrfaglig forskning i rommet. Knut Fossum leder fagfeltet «operasjoner» på senteret, som er en avdeling av NTNU Samfunnsforskning.

Hvilket grunnlag skal forskere basere beslutninger på? Én mulig metode er å utarbeide ulike scenarier eller framtidsbilder.

Den pågående koronasituasjonen har gjort at scenariobegrepet har fått innpass i de tusen hjem. Hva kan skje hvis dette, dette og dette slår til?

Situasjonen gjør det også tydelig for oss alle at det er viktig at de aktuelle scenariene er relevante for situasjonen i de enkelte land. Det ville for eksempel vært direkte villedende for oss å overta andre lands utviklingsscenarier, uten at de ble bearbeidet for norske forhold.

Fossum har utviklet en modell som skal gjøre det lettere å sikre at scenarier som blir utviklet, faktisk er til nytte for det spesifikke forskningsprosjektet de skal brukes til.

Kunnskap om hvordan prosjektene bør ledes og struktureres

Fossums forskning avdekker at scenarioutvikling er et fornuftig verktøy i enkelte sammenhenger og da særlig i sammenheng med å strukturere intuitive beslutninger, eller det vi kan kalle magefølelse.

– Hvis mange forsker-mager sier det samme, kan dette være et godt beslutningsgrunnlag og i en del tilfeller vil det være fornuftig å velge dette som prosess for å spare tid og penger.

– Men også denne beslutningsprosessen må være strukturert, slik at alle er innforstått med hva vi gjør og hvorfor. Og det må framgå av dokumentasjonen at beslutningen av intuitiv, slik at den behandles deretter også i ettertid, forklarer Fossum.

Hans undersøkelser viste at scenarioutvikling i en del andre sammenhenger er mindre egnet som planleggingsverktøy. Et eksempel på dette er ved iterative prosesser, der man utfører gjentagelser for å stadig oppnå forbedringer.

– EU legger i økende grad til grunn at alle forskningsprosjekter skal være i form av globalt samarbeid, der partene har felles interesse av et vellykket resultat. Dette er den typen prosjekt som skal til for å skape den nye kunnskapen verden trenger nå.

– Men skal vi få utnyttet arbeidsformens fulle potensial, må vi utvikle vår kunnskap om hvordan slikt arbeid best kan struktureres og ledes, fastslår Knut Fossum.

Referanse:

Knut Fossum: Global Collaborative Research Projects – Exploring scenario development. Doktorgradsavhandling ved NTNU, 2020. (Sammendrag)