Det er mangel på dyrkbar jord mange steder i verden. Løsningen er å dyrke i høyden med næringsrikt vann, mener mange forskere og investorer.(Foto: LM Otero / AP Photo / NTB)
Vertikalt landbruk er i vekst, men prisen er høy
Nå har forskere funnet en måte å gjøre denne dyrkingsmåten billigere.
Babylons hengende hager ble anlagt for rundt 2.400 år siden.
Det kan ha vært et tidlig vertikalt landbruk.
Det er også eldgammelt landbruk å dyrke planter i
næringsrikt vann. I moderne versjon kalles det hydroponikk. Blant annet har NASA prøvd ut metoden
for å dyrke mat i verdensrommet.
De siste tiårene har dyrking i høyden uten jord fått ny giv.
Å dyrke mat vertikalt sparer plass, men det er også mange andre
fordeler, ifølge forskere fra det nederlandske universitetet Wageningen.
Vil øke matproduksjonen
Vertikal dyrking av grønnsaker innendørs er mulig på steder der det
er for tørt, mørkt, kaldt eller varmt til å dyrke ute i jorda på tradisjonelt vis.
Vertikale
gårder kan etableres i store byer, nær forbrukerne. Det gjør klimaavtrykket og transportkostnadene lavere.
Denne dyrkingsmetoden kan bidra til å dekke fremtidens
matbehov i en verden med klimaendringer,
urbanisering og stadig økende befolkning, skriver de nederlandske forskerne i
sin studie.
I mange land har gründere og landbrukere satset på store,
kommersielle innendørsanlegg. Der dyrkes salat, urter og grønnsaker i høye
hyller.
Verken jord eller insekter
Jorda er erstattet av næringsrikt vann som fordeles i riktig mengde via
rør. Slik blir vannforbruket lavt. Lys og luft er regulert. Ved å dyrke i høyden, får
man inn massevis av planter på langt mindre plass enn det som kreves på et
jorde.
Om anlegget er lukket, er det ikke behov for plantevernmidler.
Insekter, fugler og andre skadedyr får ikke tilgang.
Avlingene blir derfor større. Det blir mindre svinn, lover
vertikaldyrkerne.
Teknologien er inspirert av drivhusdyrking. Noen kombinerer derfor kunstig lys og varme med sollys. Det krever mindre energi, men er også mindre forutsigbart.(Foto: Lano Lan / Shutterstock / NTB)
Problemet med vertikal dyrking er at det er dyrt.
I store, kommersielle anlegg får plantene konstante og optimale miljøforhold. Men lys,
varme, avkjøling og luftregulering gir høyt energiforbruk. Det koster
penger.
Her har de nederlandske forskerne funnet en løsning.
Kunnskap om planter sparer penger
Svaret ligger i naturen. Der får ikke planter optimalt lys
og vann hele tiden. Ulike grønnsaker,
urter og salater har ulike behov i ulike faser.
Annonse
Derfor mener forskerne at i
stedet for å pøse på med like mye lys for alle planter gjennom i hele vekstfasen,
bør man bruke kunnskap om den enkelte planteart og regulere lyset deretter. Det vil gi
innsparinger.
Forskerne mener kostnadene kan reduseres med 12 prosent.
De ser for seg en kombinasjon av kunnskap om artene,
sensorer som overvåker vekstfasene og nye varianter som er spesielt avlet for
vertikalt jordbruk.
Forskerne testet ut på spinat, som er vanlig i vertikale
dyrkingsystemer. I stedet for å gi jevnt lys alltid, varierte de
lysintensiteten etter spinatens egenart. Det fungerte. Spinaten vokste like
godt.
(Foto: Rene Notenbomer / Shutterstock / NTB)
To fluer i en smekk
Forskerne presiserer at det de kaller dynamisk miljøkontroll ikke er
testet på alle mulige grønnsaker og salater. Det er heller ikke testet i stor
skala. De oppfordrer bøndene til å variere lyssettingen på ulike avlinger for
å finne balansen mellom høy kvalitet og høyt utbytte.
I Japan har de drevet vertikalt landbruk i 20 år. Danmark,
USA og andre land fulgte raskt etter. Banker, investeringsselskaper og
bedrifter som Ikea og Google Ventures satser penger på landbruk i høyden.
I Norge startet Onna Greens i Moss med vertikal dyrking for
et par år siden. De har som mål å øke den norske produksjonen frukt og grønt. I dag importeres for eksempel 60 prosent av salaten vi spiser, ifølge
E24.
I Trøndelag samarbeider forskere med selskapet Columbi Farms
om en vertikal gård, gjødslet med avføring og fõrrester fra settefisk.
Forsker Didrik Ulleberg ved Sintef kaller det å slå to fluer
i en smekk. Utslippet av næringssalter blir mindre fra fiskeoppdrettet,
samtidig som de blir brukt i lokal matproduksjon, ifølge
magasinet Gemini.
