Forestill deg et landbruk der solen aldri skinner. Et landbruk som har retning mot skyene, men ikke gjør krav på store arealer. Og et landbruk styrt av høyteknologiske datasystemer for å sikre høy effektivitet.
Den tanken er faktisk ikke så fjern: Det kalles «vertikalt landbruk» og spirer i dag i betongjungler i Japan, Danmark, New Jersey og i Singapore, ifølge MIT Review.
Vi har bedt en rekke forskere lære oss mer om mulighetene knyttet til den nye metoden.
Hva er vertikalt landbruk?
Når uttrykket vertikalt landbruk brukes i denne artikkelen, mener vi systemer der mat dyrkes i hermetisk lukkede systemer, med røde, hvite og blå LED-lamper som lyskilde.
Det gjelder både når plantene står i vann og når de «sprayes» med vann i et rom der luftfuktigheten er nøye avmålt.
Du har kanskje – kanskje ikke – hørt at man i Nederland er utrolig effektive og flinke til å dyrke tomater og grønnsaker. Men det de gjør, skjer i store drivhus, noe som Information har skrevet mer om.
Men her brukes sollys til å drive planteveksten, ikke LED-lamper. Det er et viktig skille mellom lukkede systemer og drivhus.
Erstatter ikke det nåværende landbruket
Ingen av de forskerne vi har snakket med, ser vertikalt landbruk som en direkte erstatning for dagens landbruk. Produksjonen består i dag av salat, krydderurter og bær.
Det er mer som et supplement for å sørge for et næringsrikt kosthold i storbyene. For i 2050 kan det være elleve milliarder mennesker på jorden.
Tanken med vertikalt landbruk er nemlig at plantene kan spire i kontrollerte miljøer med et lavt vannforbruk.
Vertikalt landbruk foregår også uten plantevernmidler, og samtidig stables avlingene på hverandre, nærmest som bøker i en bokhylle.
Spirer i kunstig lys
I vertikalt landbruk bruker ikke plantene lys fra solen, og de slår ikke røtter i jorden.
De spirer derimot i hermetisk lukkede og høyteknologiske miljøer. Solen er erstattet med kunstig LED-lys, og vann som stadig resirkuleres, leverer næringsstoffer til røttene.
Til å sikre at luftfuktighet og inneklima er stabilt, brukes datastyrte systemer.
– Med vertikalt landbruk har du fint vær hver dag. Da blir det mulig å få et stort utbytte på et lite areal, og plantene kan vokse lokalt, slik at man kutter mye transport, sier Kristian Holst Laursen, forskningsleder ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet.
I tillegg åpner produksjonsformen ifølge forskeren for helt nye muligheter for å «designe» avlinger, fordi plantene ikke står festet i jordsmonnet.
– Ved å kontrollere næring, vann og lys i lukkede miljøer er det mulig å styre innholdet av for eksempel mineraler og vitaminer, noe som blant annet er viktig for befolkningsgrupper som enten mangler eller ikke tåler et bestemt mineral, forklarer Kristian Holst Laursen, som er involvert i flere forskningsprosjekter om vertikalt landbruk og opplever en økende interesse for feltet.
Hvem fikk ideen til å dyrke grønt i høyhus?
Dickson D. Despommier, som er professor i emeritus i mikrobiologi og folkehelse ved Columbia University, er opphavsmannen til konseptet vertikalt landbruk.
Han har først og fremst sett det som en måte å flytte landbruket inn i byene, i takt med en større del av befolkningen blir urbane.
Han framsatte tanken i 1999 og skrev i 2010 boken The Vertical Farm som har lagt fundamentet for det vi skriver om i nettopp denne artikkelen.
Kilde: verticalfarm.com
Mindre vann – mer by
I en artikkel i tidsskriftet Global Food Security peker
landbruksøkonom Per Pinstrup-Andersen på flere fordeler ved bruken av vertikalt
landbruk – her er et utvalg:
En del av verdens befolkning har ikke adgang til et variert kosthold med høyt innhold av næringsstoffer, og vertikalt landbruk kan levere grønnsaker året rundt, noe som kan bidra til næringsrikt kosthold i U-land. En studie i Nature Food har tidligere slått fast at det særlig vil være relevant i fattige land der landbruk kan bli hardt rammet av klimaendringene.Det er ikke nødvendig med plantevernmidler i produksjonen. Dessuten kreves 90–95 prosent mindre vann.
Pinstrup-Andersen, som er professor emeritus ved Cornell
University, påpeker at han for ti år siden ikke hadde tro på landbruk i lukkede
systemer.
Det var dels på grunn av de høye prisene på LED-lamper og
dels på grunn av den store mengden energi det krever å holde produksjonen i
gang døgnet rundt.
Men i dag er tonen en annen. Særlig fordi det har skjedd en
effektivisering av teknologien, inkludert billige LED-lamper som bruker mindre
strøm og avgir mindre varme. Nå er det ikke like dyrt.
Kan sikre bedre kosthold
Ifølge Per Pinstrup-Andersen er en av de store mulighetene
med vertikalt landbruk at det kan være bidra til et bedre og mer næringsrikt
kosthold i U-land og i store byer.
– Det gir mening å tenke vertikalt landbruk i områder der
det er utfordringer med overvekt og feilernæring. I megabyer er det mer
realistisk at det skjer med vertikalt landbruk enn tradisjonelt landbruk, fordi
man kan produsere maten som der folk bor, mener Pinstrup-Andersen.
– Vertikalt landbruk kan få en enorm betydning for
kvaliteten på kostholdet i befolkningen, noe som er en utfordring med den
stigende verdensbefolkningen, fortsetter han.
Professoren framhever at man i Japan og Singapore har hatt
suksess med å flytte landbruket inn til byen, blant annet på grunn av høye
priser på landbruksjord omkring byene. Men vertikalt landbruk har også fått
statsstøtte i de landene, ifølge MIT.
Men det vil ta lang tid før vertikalt landbruk kan redusere
bruken av landbruksjord.
– Vi kan ikke dyrke hvete og bygg innendørs. Det lønner seg
ikke, påpeker Pinstrup-Andersen, som er tidligere generaldirektør for Det
internasjonale forskningsinstituttet for matvarepolitikk i Washington, der han
blant annet har arbeidet med nettopp vertikalt landbruk.
Et salathode endrer ikke landbruket
Forskerne peker altså på en rekke interessante muligheter.
Med et stigende press på landarealene og matproduksjonen er
det grunn til å tenke innovativt. I Danmark går for eksempels over 60 prosent
av det samlede arealet i dag til landbruk.
I den sammenhengen minner professor Carl Otto-Ottosen
imidlertid om at mye brukes til å dyrke fôr til husdyr.
Det vil ikke vertikalt landbruk endre på, mener
Otto-Ottesen. Først og fremst fordi det i dag er krydderurter og salat som
dyrkes vertikalt.
Dessuten er prisene og miljøbelastningen en akilleshæl,
ifølge professoren. Han spår at vertikalt landbruk vil være en nisje, særlig i
land der det ikke er så langt mellom land og by.
– I megabyer der tomter er dyre og folk bor tett, er det et
potensial, men det vil ikke lønne seg å dyrke hvete og belgplanter i land med
veldig fruktbar jord, mener Otto-Ottosen, som er professor MSO ved Institut for
Fødevarer ved Aarhus Universitet.
Professoren framhever en sekk hvete som et eksempel på noe
som – dyrket med tradisjonelt landbruk – er billig i dag. Vertikal dyrking kan
ikke konkurrere på pris, men forbrukeren kan være villig til å betale mer for
urter og salat dyrket lokalt, påpeker professoren.
Fortsatt dyrt å drive vertikalt landbruk
Både Per Pinstrup-Andersen og Carl Otto-Ottosen peker på at
svakheten fortsatt er økonomien.
En av de helt store utfordringene er nemlig at det er
fortsatt dyrt å ha et høyteknologisk system kjørende. Det krever at ventilasjon
og LED-lamper går mer eller mindre døgnet rundt, mens tradisjonelt landbruket
kan bruke sollyset gratis det meste av året.
En ny studie utgitt i tidsskriftet European Journal of
Horticultural Science konkluderer blant annet med at energiforbruket – og derav
innflytelsen på klimaet – må kuttes en hel del hvis det samlede klimaavtrykket
skal kunne konkurrere med for eksempel drivhus.
Professor Carl Otto-Ottosen deler bekymringen om økonomi –
og hvilke energikilder strømmen kommer fra, selv om prisene på grønn strøm har
falt.
– Det er helt avgjørende at det utvikles mer energieffektive
systemer. Hvis ikke blir det verken lønnsomt eller miljøvennlig. Og da skal man
dyrke avlinger som har en høyere verdi per stykk enn for eksempel krydderurter,
sier Otto-Ottosen, som selv forsker på å dyrke belgplanter og andre avlinger
ved hjelp av kunstig LED-lys.
Bare økonomien setter grenser
– I prinsippet kan man dyrke de fleste avlinger i vertikalt
landbruk, sier Kristian Holst Laursen.
I praksis er det imidlertid ikke like enkelt, påpeker han.
Laursen forteller om en studie som har vist at man i teorien kan høste 200-600
ganger mer hvete på samme areal ved bruk av vertikalt landbruk.
– Men det vil ikke kunne konkurrere på pris, sier han.
Hva viser forskningen?
I en forskningsreview, der forskerne samler opp den nåværende forskningen på området, har en rekke forskere sett nærmere på en rekke fordeler og utfordringer ved vertikalt landbruk:
De framhever særlig at produksjonsmåten gir muligheter for et høyt utbytte året rundt, noe som vil være nødvendig når klimaendringer kan true avlingene flere steder i verden. I tillegg kan de kontrollerte forholdene gjøre at urter og salat kan vokse 25 prosent raskere.
Men det er fortsatt dyrt, for det krever store mengder av energi å drive LED-lampene og sikre luftfuktigheten døgnet rundt.
Dessuten kreves store investeringer i bygninger og teknologiske systemer.
Ifølge Financial Times har vertikalt landbruk imidlertid vokst – og vokser fortsatt – kraftig, og det investeres mer i teknologien. I 2014 ble det «bare» investert 100 millioner dollar årlig, men det tallene er over 500 millioner dollar årlig i dag.
Du kan finne studien her: Opportunities and Challenges in Sustainability of Vertical Farming: A Review
Bruk for å tenke nytt i landbruket
Det er foreløpig ikke aktuelt å bruke vertikalt landbruk til
å dyrke ris, hvete og lignende.
Men krydderurter er et sted å starte, innvender Per
Pinstrup-Andersen.
– Da datamaskinene først kom, var det ingen som regnet med
alle ville sitte med en mellom hendene. Man må jo starte et sted.
I Danmark er sunne matvarer allerede tilgjengelige, og
jorden vår er fruktbar. Så hvor kommer vertikalt landbruk inn i bildet?
Hvis vi finner fram kartet og setter fingeren på Taastrup,
treffer man faktisk et veksthus i Danmark: Nordic Harvest, som Zetland har
skrevet en dyptgående artikkel om.
Trenger ny kunnskap
Ifølge Kristian Holst Laursen er det nettopp behov for
prosjekter som Nordic Harvest, som kan utvikle et marked for avlinger dyrket
uten bruk av sprøytemidler.
Han spår samtidig at vertikalt landbruk har kommet for å
bli:
– Vi har muligheter for å konstruere et system som kan
videreutvikles, der vi kan modellere hele produksjonen for maksimalt utbytte og
høy matvarekvalitet. Dessuten bør vi se på om det ikke er mulig å 2bruke hele
planten, også røttene, slik at produksjonen blir mer bærekraftig.
Men når det så er sagt, er det fortsatt en hel del hull i
kunnskapen om lukkede plantemiljøer, som Kristian Holst Laursen formulerer det.
– I framtiden må vi tenke nytt. Det er et stort potensial i
den måten å dyrke mat på. Men det vil kreve at man intensiverer forskningen,
for området fortsatt er relativt nytt.
Referanser:
Per Pinstrup-Andersen: Is
it time to take vertical indoor farming seriously?, Global Food
Security, 2016. Doi.org/10.1016/j.gfs.2017.09.002
Francesco Orsini mfl.: Sustainable
use of resources in plant factories with artificial lighting (PFALs), European
Journal of Horticultural Science, 2020. DOI: 10.17660/eJHS.2020/85.5.1
Senthold Asseng mfl.: Wheat yield potential in
controlled-environment vertical farms, PNAS, 2020.
Doi.org/10.1073/pnas.2002655117
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for
forskning.no. Les
originalsaken på videnskab.dk her.