Alle vil ha fisken i havet. Men havet har ikke nok fisk til å dekke konsumet til både mennesker, oppdrettsfisk og husdyr.

Løsningen for oppdrettsnæringen var å lete etter næringsstoffer i planteverdenen. Soya, raps, lupiner og mais viste seg å egne seg godt, og dagens fiskefôr inneholder helt andre råvarer enn før, med en raskt økende andel planter i fôret.

Men denne revolusjonen i fôrsammensetning har hatt bivirkninger.

Bivirkningene skyldes at plantene beskytter seg med antinæringsstoffer for ikke å bli spist, og at plantene har en noe ubalansert næringssammensetning. Antinæringsstoffene er ikke bra for fisken, og noen av dem kan gi helseplager.

Samtidig vekker ikke soya og raps appetitten til oppdrettsfisken, som er vant til å spise mat fra havet. Spørsmålet nå er, hvordan kan vi gjøre plantefôret smakfullt og næringsrikt, med minimale bivirkninger?

Den fine balansen

Yuexing Zhang ved Aquaculture Protein Centre (APC) på Ås viser med sitt doktorgradsarbeid hvordan man kan finne den fine balansen mellom antinæringsstoff, næringsinnhold og smak.

For å fjerne antinæringsstoffet fytinsyre, behandlet han planteproteiner med et enzym som bryter ned fytinsyren. Han brukte en metode APC selv har utviklet. For å gjøre fôret næringsrikt, tilsatte han livsviktige aminosyrer, og for å gjøre fôret smakfullt, tilsatte han krillmel.

Zhang serverte fôrene til regnbueørret for å se hvordan fisken vokste og nyttiggjorde seg fôret. Han sammenlignet plantefôret med fôr hvor proteinet kom fra rent fiskemel.

Flere av proteinblandingene fra plantefôr kunne måle seg godt med fiskemel av høyeste kvalitet. Best resultat fikk han ved å hente 95 % av fôrets protein fra erter, poteter og raps, og resten var krillmel.

Selv om mye av fibrene var fjernet fra planteråvarene, var de fortsatt vanskeligere å fordøye enn fiskemel. Dermed måtte fisken ha noe mer fôr for å vokse like mye som på fiskemel.

Fôr med store mengder erteprotein førte også til uheldige reaksjoner i tarmen til fisken. Utover det observerte forskerne ingen betydelige bivirkninger av å gi fisken fôr helt uten fiskemel.

Mer næring til fisken

For regnbueørreten var det beste fôret med planter like godt som fôret med fiskemel. Fisken vokste godt og tok opp mer av de nødvendige næringsstoffene fosfor, kalsium og magnesium.

Med andre proteinblandinger gikk mer av disse verdifulle stoffene ufordøyd gjennom regnbueørreten og videre ut i vannmiljøet.

Bygge kunnskapsbroer

Verdien av forskningen øker hvis den kan overføres til flere arter. Noen fôrene i ble prøvd ut til både regnbueørret i Norge og havabbor i Kina.

Både den kinesiske havabboren og regnbueørret vokste raskt på fôrblandingene, men regnbueørreten klarte å nyttiggjøre seg fôret mer effektivt enn havabboren.

– Det viser at kunnskap som er bygd opp gjennom forskningen på laksefisk, til en viss grad kan overføres til andre arter, sier Trond Storebakken ved APC, som er Zhangs veileder.

– Det er imidlertid viktig at slik kunnskap etterprøves i forsøk med de andre artene, for en rekke eksempler på artsspesifikke reaksjoner til ulike råvarer er kjent.

Det finnes svært mye kunnskap om laksefisk, men laks og regnbueørret er små i oppdrett i verdenssammenheng.

– Når vi overfører og tilpasser kunnskapen fra denne forskningen til andre arter, kan vi bidra til at vi globalt får ned andelen av fiskemel i fôr til oppdrettsfisk, avslutter Storebakken.