Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tusenvis av knopper:
Blåbærplantene må ha hjelp av insekter for å komme til dette stadiet. (Foto: Rasbak, Wikimedia Commons)
En stor, frisk nordamerikansk blåbærplante produserer tusenvis av blomsterknopper hvert år.
Fra hver knopp kan det springe ut 16 blomster, og hver blomst kan bli til et bær.
Hvert bær inneholder flere dusin frø i utvikling. Skal bæret utvikle seg og vokse normalt, må nesten alle befruktes.
Blåbærpollen er seigt og relativt tungt. Det kan ikke bevege seg på egenhånd, blåser ikke med vinden, og faller ikke direkte ned på arret, eller fruktemnet. Derfor må en blåbærplante pollineres av insekter for å danne bær.
Nordamerikanske blåbærdyrkere bruker gjerne bikuber med europeiske honningbier som supplement til de innfødte bieartene. I et typisk blåbærområde i North Carolina dekker gjerne hver bikube et område på fra ett til fire dekar.
(Kilde: North Carolina State University)
Blomster og bier? Ja, uten bier og andre insekter blir det ikke igjen mange planter. Men hvilke bier er mest effektive, og sørger for å befrukte flest planter, danne flest frø og etterlate seg flest nye planter?
Det har forskerne ved North Carolina State University forsøkt å finne ut. Og resultatene var ikke helt som ventet:
– Den perfekte bien er den som besøker mange blomster, selv når været er dårlig – og det er mange av dem, sier førsteamanuensis Hannah Burrack.
Blåbærtest
Entomologen Burrack og kollegene hennes har studert forskjellige biearter og hvordan de klarer seg når de skal befrukte blåbær – nærmere bestemt Vaccinium corymbosum.
Det er en nordamerikansk blåbærart der buskene blir opptil fire meter høye, og den arten som er vanligst å kultivere i USA.
Forskerne har sett på flere faktorer. Først: Effektivitet, det vil si hvor mange frø som produseres når en bie har besøkt en blomst.
Nummer to: Mengde, altså hvor mange bier av denne bestemte arten som finnes innenfor området som studeres.
For det tredje: Oppførsel i dårlig vær – hvor aktiv arten er når det er kaldt, overskyet eller vind. Og til slutt: Besøksrate, det vil si hvor mange blomster en bie besøker og hvor lenge den tilbringer på hver blomst.
Det viser seg at den europeiske honningbien – Apis mellifera, den samme arten som norske birøktere holder – var den klart vanligste. Til gjengjeld var den lite effektiv, og den reduserte aktiviteten i dårlig vær.
De små, innfødte biene sørget for dobbelt så mange frø per besøk, og tålte endringer i vær og vind bedre.
Ikke bare antall
Den usikre fremtiden til mange bie- og humlearter er ikke noen direkte årsak til forskningen, men undersøkelsene kan få betydning i arbeidet for å redde biene, mener Hannah Burrack:
– Arbeidet vårt ser ikke spesifikt på biedøden. Men det å forstå disse forskjellene i effektivitet og bidrag til pollineringen, er viktig når det skal vurderes hvordan vi skal beskytte pollinerende insekter i landbruksmiljø, og kanskje også i naturlige omgivelser.
– Måler vi bare hvor vanlig en art er, gir det bare én del av historien, sier hun.