2008 er potetens år, og dette vil forskning.no feire med en bildesyklus fra en norsk potetåker. Se potetåkeren spire, strutte, høstes og visne. Les om potetens historie og potetbondens arbeid gjennom året.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bildene er tatt av Oskar Puschmann og publiseres i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap. For hver måned kan du lese en kort tekst som beskriver tida på året sett fra potetens synsvinkel.
[gallery:1]
Nå ved påsketider nærmer det seg setting, og settepotetene må vekkes av vinterdvalen. Settepotetene blir varmebehandlet eller utsatt for lys. Slik våkner de, og langsomt starter groingen.
Da poteten ble “oppdaget”
Potet er forøvrig en ganske ny matsort i Norge. Den kommer opprinnelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika, og reiser du til Bolivia eller Peru kan du gå på torget og finne flere hundre potetslag i alle farger og fasonger.
Navnet potet kommer av batata på indianerspråket taino.
Eurpeiske sjøfarere fikk smak for poteten da de “oppdaget” Amerika på 1500-tallet. De fant ut at poteten var et godt kosttilskudd. Skjørbuk var vanlig blant sjøfolk på den tida, og poteten inneholder C-vitaminer.
Potet-skepsis
"Såkalt potet"
Nykomlingen ble tatt imot med skepsis rundt europeiske middagsbord. Noen mente at mat som vokser under jorda må være skapt av djevelen. Det var kanskje en mer spirituell måte å formulere at man syntes den smakte pyton.
Eller kanskje hadde de spist en potet som vokste delvis over jorda, og fått i seg giftstoffet solanin, som kan gi diaré og kramper. Potetplanten regnes nemlig som en giftvekst, selv om forgiftninger er svært sjeldne.
Seinere ble poteten revet ut av djevelens klør og velsignet av øvrigheta. Bøndene fikk kongelig påbud om å dyrke den for å avhjelpe hungersnøden, og “potetprester” prediket potetens fortreffeligheter for bygdefolk med slunken pengepung og magepose.
Jordeple
Til Norge kom poteten først på 1700-tallet. Den første tida ble den kalt jordeple, og kalles det fortsatt i Telemark og Setesdal. Jærbuene sier bare “eple”.
I noen land er jordeple fortsatt det vanlige navnet, som pomme de terre i Frankrike og aardappel i Nederland. Svenskene måtte være noe for seg selv, og kaller den pären i nordlige deler av landet, i tillegg til potatis. Nord-trønderne følger opp med “perra”.
Det danske ordet kartoffel kommer fra italiensk tartifolo, som betyr trøffel. En forklaring på denne underlige koblingen skal skyldes en misforståelse hos en tunghørt pave som fikk smake delikatessen for første gang.
Igjen har svenskene sin egen vri. I Skåne kan nemlig poteten også kalles pantoffel.
Fet av potet?
Annonse
Poteten inneholder mye vitaminer og mineraler, men også karbohydrater. I vår fete tid har den derfor fått et dårligere rykte.
En profilert eksponent for den nye potetskepsisen har vært Fedon Lindberg, mens NRKs matkorrespondent Ingrid Espelid Hovig på sin side har forsvart poteten som norsk tradisjonsmat.
Så tradisjonsrik er poteten i Norge at det finnes personer som har samling av gamle potetsorter som hobby, kan nettsidene til Norsk institutt for skog og landskap fortelle.
Noen gamle potetsorter blir faktisk ikke oppbevart i den nordiske genbanken, men tas vare på av Planteklubben for grønnsaker, potet og urter, i følge nettstedet.
