For å dyrke korn og grønnsaker til mat er vi avhengige av at næringsstoffer tilføres jorden slik at plantene vokser bedre, og vi kan høste større avlinger.

Næringsstoffer som tilføres i overskudd og som plantene ikke tar opp, blir vasket vekk med smeltende snø og regn. 

Det kan forårsake miljøproblemer i nærliggende vann og vassdrag.

I 1992 ble JOVA-programmet opprettet. Her dokumenterer eksperter landbrukets virkning på vannkvalitet. Samtidig undersøker de effekten av endringer i jordbrukspraksis. Siden da har en rekke nedbørfelt som representerer de viktigste jordbruksområdene i Norge blitt overvåket. Både korn-, grønnsaks- og grasproduksjon er representert.

I en ny rapport presenteres resultater fra dette programmet for perioden fra 1992 til og med våren 2016. Disse viser en oppadgående trend i næringsstofftap fra flere av nedbørfeltene. En forklaring på dette kan være mer regn og snø i de aktuelle områdene.

Økt avrenning, økt næringsstofftap

Marianne Bechmann, seniorforsker ved NIBIO, sier at det har vært en særlig økende trend i tap av fosfor og nitrogen i nedbørfeltene på Øst- og Sørlandet. Denne økningen kan delvis forklares med at avrenningen fra disse områdene også har økt, forklarer hun.

– I et felt på Romerike og et annet på Sørlandet har vi observert en stigende trend i nitrogentap gjennom overvåkingsperioden, og vi ser at jo mer vann som renner av, jo høyere blir også nitrogentapene, sier hun.

Det samme gjelder for fosfor. Økt avrenning fra jordet gir økt tap av næringsstoffet, også fra nedbørfeltene der det er satt inn tiltak for å hindre tap. Et av disse tiltakene er fangdammer. Det er konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen næringsstoffer fra for eksempel dyrket mark. 

– Målestasjonen ved utløpet til fangdammen i ett av feltene vi overvåker viser en oppadgående trend i fosfortap, det til tross for at det ikke har vært en oppadgående trend i jordtapet der, sier Bechmann.

– Det viser at fangdammen har forhindret en økning i jordtapet, men at den ikke har hatt betydning for fosfortapet i like stor grad, noe som jo er beklagelig, legger hun til.

• Les også: Denne metoden lagrer CO₂ og gir bedre avlinger

Målretting og tilpassing av tiltak må til

Framtidsscenarioer viser at klimaet vårt er i hurtig endring og at det vil bli mer nedbør i tiden som kommer. Mer nedbør betyr mer avrenning fra jordbruket med medfølgende næringsstofftap til vann og vassdrag. I hvert fall med mindre det settes inn tiltak, og det snarest.

– Vi må sette inn enda flere tiltak enn det vi har nå, og også målrette tiltakene i større grad enn det vi gjør i dag, sier Bechmann.

Ifølge henne må tiltakene i områdene med mest avrenning dessuten tilrettelegges bedre med tanke på fremtidige klimaendringer.

– Tiltakene må være tilpasset etter sesong, forteller hun og legger til at det kan bli behov for flere grasdekte vannveier for å redusere jord- og fosfortap – særlig dersom avrenningen øker om høsten.

– Hvis det nå blir slik at det ofte kommer mye nedbør like etter man har gjødslet på våren – kanskje man da heller bør gjødsle to ganger i stedet for å ta alt på en gang? spør hun og påpeker at dette er noe som gjøres med høsthvete, men som foreløpig ikke er vanlig praksis for vårkorn.

Dette er noe Bechmann og kollegene nå skal kartlegge nærmere.

– For å unngå næringsstofftap fremover, som både er sløsing med begrensede ressurser og kan utgjøre en fare for miljøet, må tiltakene mot avrenning målrettes bedre og tilpasses etter klimaet og øvrige forhold, sier hun.

• Les også: Slik kan bønder i Norge tilpasse seg fremtidens klima

Referanse:

Bechmann, M. mfl: Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 1992—2016. NIBIO Rapport 3(71) (2017)