Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
Biokull kan løse flere miljøutfordringer: Fange og lagre CO2, redusere behov for gjødsel og kanskje gi økte avlinger. Det kan også rense jorda for tungmetaller.

Denne metoden lagrer CO2 og gir bedre avlinger

Dersom 4000 norske gårder og gartnerier lager biokull og blander det i jorda, kan utslippene fra landbrukssektoren halveres.

10.9 2017 04:00

Blant drivhusene på Skjærgaarden Gartneri i Åsgårdstrand står det en nyhet: Norges første biokullanlegg. Biokull er det samme som trekull – eller grillkull, men kan lages av forskjellig type organisk materiale og ikke bare tre. Gartneriet er det første demonstrasjonsanlegget for biokull i Norge og er installert i samarbeid med forskningsprosjektet CAPTURE+.

– Vår motivasjon for å begynne å produsere biokull er jordforbedring. Vi ønsker sterkere og sunnere planter og få ned bruken av syntetisk plantevern og kunstgjødsel. At biokull også binder karbondioksid (CO2), er selvfølgelig en fordel, sier Kristin Stenersen. Hun driver Skjærgaarden Gartneri sammen med mannen Bjørge Madsen.

– Her kan folk komme for å se hvordan det fungerer i praksis, sier Maria Kollberg Thomassen, seniorforsker i Sintef og leder forskningsprosjektet.

I midten av juni fikk de besøk av rundt 70 deltakere fra både offentlig sektor og privat næringsliv, forskere og representanter fra landbruket, i forbindelse med åpningen av det nye anlegget for produksjon av biokull.

For «vanlige» bønder

Biokullteknologi er foreløpig lite kjent her til lands, men teknologien gjør det mulig å fange CO2 fra atmosfæren og lagre karbon i jorda. Samtidig har den en gunstig gevinst for landbruket fordi den gjør jorda mer næringsrik og motvirker tørke.

Sintef-forskeren tar opp en neve med biokull som kommer ut fra anlegget som skal klare å omdanne rundt 300 kilo biomasse til biokull i timen. Dette anlegget er for småskalaproduksjon og noe vanlige bønder kan bruke.

– Prosjektet er grensesprengende fordi vi på den ene siden ser på hvordan biokull-teknologien kan forbedres gjennom bio- og nanoteknologi. Samtidig ser vi på de økonomiske, sosiale og politiske sidene ved bruk av en ny teknologi, fortsetter Kollberg Thomassen.

I nabolandet vårt er biokull tatt i bruk i større utstrekning. Kollberg Thomassen har nettopp vært hos Stockholm Vatten som bruker hageavfall for å produsere biokull til beplanting av trær og planter i Stockholm by. Fordi plantene trenger mindre stell, og det også er et bra tiltak for å håndtere overvann ved mye nedbør, er det lønnsomt.


Brenner bokstavelig talt for biokull: Sintef-forskerne Maria Kollberg Thomassen og Markus Steen på Skjærgaarden Gartneri. (Foto: Lisbet Jære)

Halvere utslipp fra landbrukssektoren

– Dersom 4000 norske gårder lager biokull og blander det i jorda, kan utslippene fra landbrukssektoren halveres, sier jordforsker Erik Joner fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). NIBIO er en av partnerne i forskningsprosjektet og er de som har forsket lengst på biokull i Norge.

I 2010 ble det publisert en forskningsartikkel i Nature som beregnet at 12 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene kan fanges i biokull hvert år uten konflikter med andre formål biomasse kan brukes til.

Joner forteller at biokull bindes som stabilt karbon i jord og vil ikke gå tilbake til atmosfæren. Forkullingen endrer molekylstrukturen i materialet slik at bakterier og sopp ikke klarer å bryte det ned. Når det blandes i jorda utgjør det omtrent en halv prosent av jordas innhold.

I Amazonas har de funnet trekull, eller biokull laget av planterester i jorda som er mellom 1000 og 1500 år gamle. Jordsmonnet her er fortsatt den dag i dag mye mer fruktbart enn det som ikke har fått slik tilførsel av karbon.

Jordas sorte gull

Joner sammenligner biokull med humus, som han kaller «jordas sorte gull». Det er humus som gjør jorda levende og næringsrik, og uten den kan ikke planter og trær vokse. Men humus kan ikke lages. 

– Akkurat som humus, har biokull den egenskapen at det kan holde på, og gi fra seg, næringsstoffer til planter. Det har en mørk farge, som gjør at sollyset raskt varmer opp jorda om våren. Det er porøst, og det har en god evne til å holde på vann og dermed motvirke tørke.

Fra halm til hestemøkk

NIBIO har anslått at de første to millionene tonn CO2 som kan bindes årlig i biokull i Norge, kan komme fra lett tilgjengelig skog- og landbruksavfall.

– Norge gror igjen, det er mye skogsavfall som ligger og råtner. Det er en tilvekst på 25 millioner kubikkmeter i norske skoger, mens det tas ut cirka 12 millioner kubikkmeter. Skogen har godt av å tynnes for opprettholde tilvekst og god skoghelse, sier Joner.

En fordel med produksjon av biokull er at alle former for organisk materiale, alt fra halm til hestemøkk, kan stappes inn i et biokullanlegg, og vil derfor ikke konkurrere ut biomasse som for eksempel brukes til biobasert flybensin som trenger høyere råvarekvalitet.

Biokull lages ved å varme opp biomassen mellom 500 og 700 grader under begrenset tilførsel av oksygen (se faktaboks).

Trenger sertifiseringsordning

Markus Steen er forsker ved Sintef og ser på hvilke type politiske virkemidler som trengs dersom biokull skal kunne være et klimatiltak i norsk landbruk. Han har også sett på typiske barrierer som kan oppstå ved innføring av ny teknologi.

– Dersom biokull skal inn i det nasjonale klimaregnskapet, må det en sertifiseringsordning til som gjør at man er sikker på at karbonet forblir i jorda. Det er helt essensielt dersom det skal innføres en karbonkompensasjon der bønder betales for å pløye biokull ned i jorda.

Steen mener biokullteknologien ikke er tjent med at den kun frontes som et klimatiltak:

– Biokull kalles et kinderegg på grunn av alle mulighetene. Det er mulig å løse flere miljøutfordringer, redusere behov for gjødsel og kanskje få økte avlinger. Det er nok nettopp disse positive aspektene snarere enn klimaeffektene som nok vil gjøre biokull interessant for bønder.

Forsøk både i landbruk og avfallsbransjen

I oppstartsfasen mener Steen det er viktig at det stimuleres til utprøving av anlegg i forskjellig skala rundt om i landet. Det bør være nærhet til brukere slik at det blir interaksjon og fortrolighet til produktet. Kunnskapsnivået om biokull er foreløpig lavt, så det er stort behov for informasjon.

– Det offentlige har en viktig rolle, de kan gå i front og skape nisjemarked. Et godt eksempel er det interkommunale avfallsselskapet IVAR i Stavanger og Sandnes som skal investere i et biokullanlegg. Restvarmen vil de bruke til oppvarming av offentlige bygg, sier Steen.

Jon Randby, som jobber med landbruk hos Fylkesmannen i Vestfold, har fulgt utviklingen med demonstrasjonsanlegget på Skjærgaarden. Han er enig med Steen at det nå bør stimuleres til utprøving.

– Biokull kan gi store muligheter for bønder, og i dag er det mye større vilje i landbruket til å prøve ut nye tiltak enn for ti år siden. Derfor trengs det utstrakt forsøksvirksomhet som viser at det fungerer. Vi ser at jorda blir mer og mer næringsfattig, så her trengs det tiltak. Ikke minst trenger vi klimatiltak, sier Randby.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik virker biokullanlegget

Det organiske materialet mates inn i den ene enden av anlegget og drives gjennom en renne i bunnen av ovnen via en åpen skrue.

Temperaturen inni ovnen ligger mellom 500 og 700 grader. Den er lavest nede ved kullet og høyest høyere opp der gassene forbrennes. 

Det tar cirka 20 minutter fra produsenten mater inn organisk materiale til det kommer ut biokull på den andre siden. Anlegget produserer omtrent 60 kilo tørt biokull i timen.

Kostanden på dette spesialtegnede anlegget, levert fra Australia, er cirka 700 000 kroner. Det står i en container og kan flyttes og settes hvor som helst fordi containeren fungerer som gulv, tak og vegger. Det kan også settes på en trailer og fraktes.

Joner tror biokullet kan selges for minst 10 kroner per kilo om en for eksempel selger det til miljøbevisste hagebrukere. Om det selges til kommersielle aktører som vil bruke det i stedet for torv i jord i store kvantum, regner han med prisen blir lavere.

Anlegget produserer mye varme. Målet på Skjærgaarden er å klare å bruke overskuddsvarmen til å varme opp veksthusene vinter og vår.

Capture+

Capture+ ser på hvordan biokull kan bli et viktig klimatiltak i Norge. Prosjektet undersøker også hvordan incentivordninger for landbruket bør være for at bøndene skal begynne å produsere biokull. Et demonstrasjonsanlegg for biokull står klart på Skjærgaarden gartneri i Åsgårdstrand. Prosjektet avsluttes høsten 2017.

Ideen til Capture+ ble utviklet gjennom Forskningsrådets idélab i 2014 av en tverrfaglig gruppe forskere fra Sintef, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk senter for bygdeforskning, DNV GL og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I en idelab skal deltakerne finne radikale nye løsninger på eksisterende og fremtidige samfunnsutfordringer.

Emneord