Nytt klima, nye skadedyr

Klimaforandringer får alvorlige følger for australske bønders kamp mot virvelløse skadedyr, men genmodifiserte avlinger kan gjøre det enklere å bekjempe de nye artene, ifølge ny studie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En studie som nylig ble publisert i Australian Journal of Experimental Agriculture, viser at skadedyr som var alvorlige trusler for tyve år siden, nå er svært skjeldne.  Samtidig har nye arter tatt over tronen.

"Australske bønder sliter med de siste tyve årenes endring av nedbørsystemer, og avlinger trues nå av andre skadedyr enn tidligere. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

Varmere og tørrere

Professor Ary Hoffmann ved University of Melbourne sier til forskning.no at kornbønder må benytte en kombinasjon av ulike tilnærminger for å kontrollere skadedyrene, og legger til at klimaforandringer gjør problemstillingen vanskelig.

- I Australia snakker vi om en temperaturøkning på rundt 0.7 grader de siste tyve årene, noe som har hatt stor innvirkning på mengden regn og nedbørsmønsteret her i landet.

- I midtre og sydlige Australia regner det mindre, mens vi vet at nedbørsmengden har økt litt i nordvestlige deler av landet.

Flere av noen, færre av andre

Forskerne så på det australske landbruksdepartementets skadedyrsrapporter fra begynnelsen av åttitallet og frem til nå, og fant en dramatisk nedgang i møllarver og snutebiller.

Samtidig fant de en kraftig økning av Lucernelopper og flere typer midd. I dag er disse de alvorligste skadedyrstruslene i landet, og hele åkre må ofte såes om igjen etter et utbrudd.

"Hele avlinger må ofte såes på nytt etter utbrudd av nye midd- og loppearter. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

- Vi sitter på svært mye informasjon som gir oss et godt bilde skadedyrutbrudd rundt i landet. Vi kan nå se på rapportene i lys av klimaforandringer, selv om dette ikke var landbruksdepartementets hensikt da de begynte å samle inn informasjonen.

- Tørt de siste tyve årene

I studien sier forskerne at klimaforandringer har ført til et tørrere og varmere klima i Australia, og at dette er årsaken til nedgangen av møllarvene og snutebillene.

Et utbrudd av disse skadedyra oppstår vanligvis i de fuktige områdene i innlandet i de østlige statene New South Wales og Queensland.

De fordelaktige omgivelsene gjør at store befolkninger utvikles og begynner å bevege seg sørover mot staten Victoria. Men de siste tyve årene har været vært for tørt.

- Om man velger å skylde på menneskeskapte klimaforandringer eller værsystemer spiller ingen rolle for oss insektforskere. Det vi ser er at nedbørsmengden har gått ned i visse områder, og det har stor innvirkning på skadedyra, sier Hoffmann.

- Bøndenes reaksjoner viktige

Professor Hoffmann sier at måten bønder reagerer på endringene, kan være like viktige faktorer som selve klimaforandringene.

- Mange bønder har begynt å bearbeide jorda si i mindre grad for å konservere fuktigheten, men mange steder har dette ført til en sterk økning av nakensnegler.

Men han legger til at å bearbeide jorda mindre også gjør at rovbiller trives bedre, og kan holde noen skadedyrbestander på et forholdsvist lavt nivå.

- Genmodifiserte avlinger kan hjelpe

Forbudet mot genmodifisert raps ble løftet i Australia i begynnelsen av 2008, men landet har lenge dyrket genmodifisert bomull.

Til nå har fokuset på genmodifiserte avlinger vært å lage avlinger som er designet for å tåle forskjellige typer ugressmidler slik at åkrene kan sprøytes, men dette kan endres etter hvert som skadedyrsituasjonen endrer seg.

"Den vanligste måten å genmodifisere avlinger på, er å gjøre de motstandsdyktige mot sprøytemiddel. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

- På denne måten kan genmodifiserte avlinger være med på å hjelpe bøndene med å tilpasse seg endringene vi ser har kommet på grunn av klimaforandringer, sier Hoffmann.

- Ikke merket noe i Norge

Richard Meadow, som er forskningsleder ved skadedyrseksjonen ved Bioforsk, sier at vi ennå ikke har merket noe til klimaforandringer i forbindelse med skadedyr i norsk landbruk, men at dette er et område som vil få økt fokus i fremtiden.

- Vi i Bioforsk har nylig levert inn en rapport til landbruksdepartementet i forbindelse med nye satsinger, og de vile gjerne at vi skulle se på hva klimaforandringer vil ha å si for plantevern, sier Meadow til forskning.no.

Han forklarer at mildere klima kan gi bedre vilkår til skadedyr som vi så langt har blitt skånet for her i landet på grunn av det kalde klimaet vårt.

- Ikke bare kommer nye skadedyr til å slå seg ned her, men de skadedyrene vi har fra før av kommer til å få bedre overvintringsvilkår, og vi kan risikere at vi får flere generasjoner på en gang, sier han.

Genmodifiserte avlinger i Norge

Meadow forteller at vi ikke har noe forbud mot genmodifiserte avlinger i Norge, men at hver søknad behandles separat.

- Med mindre vi kan vise til at en genmodifisert plante er farlig for mennesker eller for miljøet for øvrig, så står det meg bevisst ingenting i loven som gjør at vi kan forby det, sier han.

"Meadow sier at over 60 prosent av USAs bomull, og store deler av deres mais og soya er genmodifisert. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

Han forteller at et utbrudd av et bestemt skadedyr kan stanses svært effektivt med genmodifiserte planter.

- Man kan for eksempel sette inn et gen i planten som dreper biller, og planten vil være hundre prosent resistent mot biller, sier Meadow.

- Skal være godt forberedt

Meadow sier at det er uvisst hvordan temperaturøkninger og endringer i nedbørsystemer vil påvirke skadedyr i det norske landbruket, og at det avhenger av hvilke skadedyr det blir flere av og hvor mye kunnskap vi har om disse fra før.

- Denne utviklingen går svært sakte, og vi kommer nok ikke til å bli tatt på sengen.

- Så klimaendringene kommer til å påvirke skadedyrene, men vi vil følge med denne utviklingen over tid og kommer til å være godt forberedt, avslutter han.

Kilde: 

Ary A. Hoffmann et al., The changing status of invertebrate pests and the future of pest management in the Australian grains industry, Australian Journal of Experimental Agriculture, November 2008

Powered by Labrador CMS