EU-ja til genmodifisert mais

For første gang på seks år har EU gitt grønt lys til salg av en genmodifisert organisme. Nå venter 31 andre genmodifiserte organismer på godkjenning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er den genmodifiserte søtmaisen Bt-11 som har slått sprekker i EU sitt moratorium fra 1998.

Som første genmodifiserte organisme på seks år vil søtmaisen bli solgt i EU av det sveitsiske selskapet Syngenta - tidligere Novartis - dersom selskapet vil satse på dette.

Syngenta leverte søknad om å få selge søtmaisen i EU i 1998, og har fått tillatelse til dette og markedsføring, men ikke til dyrking av maisen. Selskapet sier i en pressemelding at tillatelsen ikke vil få særlige økonomiske konsekvenser for selskapet, da de vil fortsette å selge ordinær søtmais.

Insektresistens

Søtmaisen Bt-11 er modifisert sånn at den er motstansdyktig mot insekter, for som Syngenta skriver om sin søtmais Bt-11: Det er ikke bare mennesker som liker mais.

Maisen er genmodifisert på en slik måte at det ikke er nødvendig å spraye åkrene med insekstgift for å holde maisavlingene rene. Bt-11 har nemlig en “innebygd” insektsgift. Denne innebygde giften har Bt-11-maisen fra en bakterie som finnes naturlig i jord.

Bakterien kalles Bacillus thuringiensis (Bt), og produserer et spesielt protein. Dette proteinet, Bt-proteinet eller Cry1Ab, er med på å uskadeliggjøre insektene som spiser Bt-11-modifisert mais ved at proteinet ødelegger cellemembranene i insektenes tarmer.

"Maispyralide som voksen. Det er larvene som livnærer seg av mais."
"Maispyralide som voksen. Det er larvene som livnærer seg av mais."

Det er særlig to typer insekter som søtmaisen Bt-11 beskyttes mot ved denne innebygde giften, og det er larven til maispyralide (Ostrinia nubilalis) og larven av en møll (Helocoverpa zea), men proteinet er ikke spesifikt mot disse larvene.

31 andre på vent

Søtmaisen Bt-11 har siden 1998 vært brukt i dyrefôr og i maismel til matvarer, så den reelle forskjellen for forbrukerne i EU er egentlig bare at de nå kan spise maisen i hel form også, skriver nettstedet til den danske Bioteknologinemnda (biotik).

Men som prinsipiell avgjørelse er godkjenningen for Syngenta og søtmaisen deres stor, i og med at den mest sannsynlig baner vei for hele 31 andre genmodifiserte organismer som er inne til behandling i EU for å komme ut på det europeiske markedet.

Disse andre 31 består for det meste av planter som skal brukes til dyrefôr, som ulike former for genmodifisert bomull, mais, tomat, sikori, potet, raps, ris og soya.

Noen av søknadene gjelder også gemmodifiserte matvarer som sikori og mais fra Monsanto - et amerikansk bioteknologifirma som er blant verdens største på genmodifisering av landbruksvarer.

Bedre regler

Årsaken til at EU har opphørt sitt eget moratorium fra 1998, er trolig et bedre regelverk på genmodifiserte organismer. I april i år kom det på plass regler på både sporbarhet og merking.

Regelverket på merking går på at alle matvarer som er laget av genmodifiserte organismer, eller som inneholder mer enn 0,9 prosent genmodifisert materiale, skal merkes slik at forbrukerne vet dette.

Sporbarhet på sin side går på å sikre grunnlaget for bedre merking. Målet med reglene er å sikre at samtlige ledd i varekjeden fra bonde til supermarked får en plikt til innhente og videreformidle informasjon om at en råvare eller ingrediens som skal brukes i matvarer eller dyrefôr inneholder genmodifisert materiale.

Det har vært et krav fra de landene i EU som har lagt ned moratoriet mot at flere genmodifiserte organismer blir godkjent til salg i EU, at disse reglene må på plass før nye genmodifiserte organismer kan godkjennes.

Hittil er det ikke tillatt å dyrke genmodifiserte organismer i EU, med unntak av Storbritannia som tillater dyrking av genmodifisert mais av typen Chardon LL.

Les mer:

Om søtmaisen Bt-11 fra Syngenta

Oversikt over de 31 genmodifiserte organismene til godkjenning+avanceret+s%F8gning

Avstemming i rådet, biotik april 2004

Kommisjonens endelige tillatelse, biotik mai 2004

Powered by Labrador CMS