Blant bringebærplukkere er de best kjent som bringebærmark - disse irriterende markene som titter opp på deg akkurat når du skal til å putte et nyplukket bringebær i munnen.

Eller som flyter opp til overflaten når du lager bringebærsyltetøy, nesten uansett hvor godt du tror du har renset bæra.

Fører til sopp

Bringebærmarken er vanlig på villbringebær og hagebringebær over hele landet, men kan også angripe bjørnebær.

Det er larvene som vanligvis gjør den største skaden:

- Angrep av bringebærbillelarver fører til at bringebærene blir uappetittlige. Mange vemmes av at det er mark i bæra, selv om de enkelt kan plukkes vekk. Det er arbeidskrevende og vanskelig å få fjernet alle larvene når vi skal lage syltetøy, sier Nina Svae Johansen, insektforsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås. 

-  Larvenes gnag og ekskrementer fører også til at bærene angripes av sopp slik at bærene blir delvis råtne og ødelagte.

Soppangrep kan ses som grå felt i bæra og angrepne bær får dårligere holdbarhet. For yrkesdyrkere består skaden derfor både i avlings- og kvalitetstap. Markinfiserte bær kan ikke omsettes hverken til friskkonsum eller konservering.

- I økologisk bringebærdyrking er bringebærbillen det største plantevernproblemet. I eldre bringebærfelt som ikke sprøytes med kjemiske midler, kan 40-80 prosent av bærene bli ødelagt hvert år, men avlingstapet kan også være så lavt som 10 prosent, forteller Svae Johansen.

Overvintrer

Om vinteren holder larver og voksne bringebærbiller til i jorda i bringebærfeltet i hagen din.

Når temperaturen i bakken begynner å stige utover våren, våkner de fra vinterdvalen og gir seg til å gnage på blomsterknopper og blader som ennå ikke har foldet seg ut. Dette skjer to til fire uker før bringebæra blomstrer.

Ved temperatur over 15 grader blir billene varme nok til å kunne fly. Da kan det også komme nye biller flygende inn i hagen fra villbringebær og andre dyrkede bringebærfelt.

Når bringebærblomstene etter hvert åpner seg, er billene fetet opp, paret og klare for egglegging. Hunnene legger små egg mellom pollenbærerne i bringebærblomstene, som regel ett egg per blomst.

- Larven klekker inne i bringebærblomsten etter en til to uker og begynner straks å gnage på blomsterbunnen, og etter hvert på småbæra og blomsterfestet i kart og bær. Når bæret er modent og larven har spist seg ferdig etter fire til sju uker, forlater den bæret og kryper ned eller slipper seg ned på bakken, sier Svae Johansen.

- Der graver den seg ned i jorda og lager et hulrom som den forpupper seg i.

Jakter på bringebærbillen

Bringebærbillen har mange naturlige fiender i hagen. Ingen av dem klarer imidlertid å holde billen helt borte, men de kan bidra til at det ikke blir alt for mye mark i bæra.

- Blant annet kan nebbteger spise små bringebærbillelarver på bæra og snylteveps kan parasittere larvene, sier Svae Johansen.

Løpebiller og andre bakke- og jordlevende nytteorganismer kan angripe bringebærbiller som oppholder seg på og i bakken.

- Forsøk fra Estland viser at flere store løpebiller spiser larvene til bringebærbillen og vi tror at de kan bidra til å holde bringebærbillepopulasjonen nede.

Men Svae Johansen innrømmer at det dessverre ikke er mye hageeiere kan gjøre for å bli kvitt bringebærbillen:

- Kampen mot bringebærbillen i privathager er vanskelig. Hvis det er mye villbringebær i nærheten, vil villbringebæra fungere som en permanent smittekilde for hagebringebæra, sier hun. 

- Da må du nesten forsone deg med å ha denne gjesten i hagen, og heller sørge for at det er nok bær til både billene og deg selv.

Tiltak mot billene

Det er likevel noen tiltak som kan redusere mengden av bringebærbiller:

De voksne billene flyr inn over en relativt kort periode, omtrent fra de første knoppene er synlige og fram til blomstring. De er lette å se, så du kan følge med på når de kommer på bringebæra i hagen din.

Billene slipper seg ned fra plantene ved den minste forstyrrelse, og kan lett ristes av plantene eller spyles ned med vann.

- Billene må samles opp i for eksempel en vannbøtte eller et putevar og drepes. Ellers tar mange av dem seg opp på bringebærplantene igjen. Gjør du dette gjennom hele billenes flygeperiode, kan du redusere mengden egg de får lagt i bringebærblomstene, opplyser insektforskeren.

Andre tiltak det er verdt å prøve er for eksempel bearbeiding av jordlaget under bringebærplantene både vår og høst. Dette kan drepe en del larver, pupper og voksne og eksponere dem for fugler, løpebiller og andre bakkelevende rovinsekter.

Har du høner i hagen kan du la dem lete etter insekter i jorda i bringebærfeltet. Kanskje jafser de i seg noen bringebærbiller også.

- Et dekke med kompost, plengras eller annet organisk materiale på jorda under bringebærplantene øker trivselen til løpebiller, edderkopper og andre små rovdyr som spiser larver, pupper og voksne bringebærbiller som befinner seg på og i bakken. Særlig hvis du legger et rundt fem centimeter tykt lag med grovkuttet kvist på toppen som de kan gjemme seg i, forklarer Svae Johansen.

Hun sier også at det gjennom hele høstesesongen kan lønne seg å plukke vekk og kaste de bærene som er så stygge at du ikke vil spise dem.

- Da vil du drepe larver som befinner seg i angrepne bær. Men dette må du gjøre før billelarvene går ned i jorda på slutten av vekstsesongen, understreker hun.