KORT OM HAGEKRYP: Blir ikke kvitt bringebærtjuven

Blant bringebærplukkere er bringebærmark kjent som en særdeles irriterende og ødeleggende gjest. De små larvene kan være veldig vanskelig å bli kvitt.

Publisert
Larven til bringebærbillen er et av de mest ødeleggende skadedyrene på bringebær i Norge i dag. (Foto: Erling Fløistad)
Larven til bringebærbillen er et av de mest ødeleggende skadedyrene på bringebær i Norge i dag. (Foto: Erling Fløistad)

Bringebærbille

Latinsk navn: Byturus tomentosus

Insektgruppe: Familie Byturidae, orden biller (Coleoptera).

Utseende/Kjennetegn: Voksne biller er cirka fire millimeter lange og brune. Hode, bryst og dekkvinger er dekket med gulbrune hår som etter hvert mørkner til gråbrunt og svartbrunt. Antennene er kølleformede.

Larvene blir seks til åtte millimeter lange, har tre par bein, gulbrun kropp, brunt hode og en brun plate på ryggsiden av hvert kroppsledd slik at de kan se litt tverrstripete ut.

Økologisk rolle: Plantespiser

Betydning for hagen: Skadedyr

Hvor finner du dem: Vanlig over hele Norge i områder hvor det vokser bringebær og bjørnebær.

Symptomer og skader på planter: Billene spiser på nye skudd og gnager seg inn i knoppene der de spiser på pollenbærere og griffel. Larvene gjør den største skaden.

Larvenes gnag og ekskrementer fører til at bærene angripes av sopp slik at bærene blir delvis råtne og ødelagte. Soppangrep kan sees som grå felt i bæra.

Tiltak i hage: Rist billene av plantene eller spyl ned med vann og saml dem opp i for eksempel en vannbøtte eller et putevar og drep dem. Dette bør gjøres gjennom hele billenes flygeperiode.

Bearbeiding av jordlaget under bringebærplantene vår og høst kan drepe en del larver, pupper og voksne og eksponere dem for fugler, løpebiller og andre bakkelevende rovinsekter.

Et dekke med kompost, plengras eller annet organisk materiale på jorda under bringebærplantene øker trivselen til flere naturlige fiender.

Plukk vekk og kast de bærene som er så stygge at du ikke vil spise dem. Da vil du drepe larver som befinner seg i angrepne bær.

Kilde: Nina Svae Johansen, forsker entomologi, Bioforsk Plantehelse.

Blant bringebærplukkere er de best kjent som bringebærmark - disse irriterende markene som titter opp på deg akkurat når du skal til å putte et nyplukket bringebær i munnen.

Eller som flyter opp til overflaten når du lager bringebærsyltetøy, nesten uansett hvor godt du tror du har renset bæra.

Fører til sopp

Bringebærmarken er vanlig på villbringebær og hagebringebær over hele landet, men kan også angripe bjørnebær.

Det er larvene som vanligvis gjør den største skaden:

- Angrep av bringebærbillelarver fører til at bringebærene blir uappetittlige. Mange vemmes av at det er mark i bæra, selv om de enkelt kan plukkes vekk. Det er arbeidskrevende og vanskelig å få fjernet alle larvene når vi skal lage syltetøy, sier Nina Svae Johansen, insektforsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås. 

-  Larvenes gnag og ekskrementer fører også til at bærene angripes av sopp slik at bærene blir delvis råtne og ødelagte.

Soppangrep kan ses som grå felt i bæra og angrepne bær får dårligere holdbarhet. For yrkesdyrkere består skaden derfor både i avlings- og kvalitetstap. Markinfiserte bær kan ikke omsettes hverken til friskkonsum eller konservering.

De voksne bringebærbillene spiser på nye skudd og gnager seg inn i knoppene der de spiser på pollenbærere og griffel. (Foto: Erling Fløistad)
De voksne bringebærbillene spiser på nye skudd og gnager seg inn i knoppene der de spiser på pollenbærere og griffel. (Foto: Erling Fløistad)

- I økologisk bringebærdyrking er bringebærbillen det største plantevernproblemet. I eldre bringebærfelt som ikke sprøytes med kjemiske midler, kan 40-80 prosent av bærene bli ødelagt hvert år, men avlingstapet kan også være så lavt som 10 prosent, forteller Svae Johansen.

Overvintrer

Om vinteren holder larver og voksne bringebærbiller til i jorda i bringebærfeltet i hagen din.

Når temperaturen i bakken begynner å stige utover våren, våkner de fra vinterdvalen og gir seg til å gnage på blomsterknopper og blader som ennå ikke har foldet seg ut. Dette skjer to til fire uker før bringebæra blomstrer.

Ved temperatur over 15 grader blir billene varme nok til å kunne fly. Da kan det også komme nye biller flygende inn i hagen fra villbringebær og andre dyrkede bringebærfelt.

Når bringebærblomstene etter hvert åpner seg, er billene fetet opp, paret og klare for egglegging. Hunnene legger små egg mellom pollenbærerne i bringebærblomstene, som regel ett egg per blomst.

- Larven klekker inne i bringebærblomsten etter en til to uker og begynner straks å gnage på blomsterbunnen, og etter hvert på småbæra og blomsterfestet i kart og bær. Når bæret er modent og larven har spist seg ferdig etter fire til sju uker, forlater den bæret og kryper ned eller slipper seg ned på bakken, sier Svae Johansen.

Angrep fra bringebærbillen kan i noen år føre til færre bær. (Foto: Erling Fløistad)
Angrep fra bringebærbillen kan i noen år føre til færre bær. (Foto: Erling Fløistad)

- Der graver den seg ned i jorda og lager et hulrom som den forpupper seg i.

Jakter på bringebærbillen

Bringebærbillen har mange naturlige fiender i hagen. Ingen av dem klarer imidlertid å holde billen helt borte, men de kan bidra til at det ikke blir alt for mye mark i bæra.

- Blant annet kan nebbteger spise små bringebærbillelarver på bæra og snylteveps kan parasittere larvene, sier Svae Johansen.

Løpebiller og andre bakke- og jordlevende nytteorganismer kan angripe bringebærbiller som oppholder seg på og i bakken.

- Forsøk fra Estland viser at flere store løpebiller spiser larvene til bringebærbillen og vi tror at de kan bidra til å holde bringebærbillepopulasjonen nede.

Men Svae Johansen innrømmer at det dessverre ikke er mye hageeiere kan gjøre for å bli kvitt bringebærbillen:

- Kampen mot bringebærbillen i privathager er vanskelig. Hvis det er mye villbringebær i nærheten, vil villbringebæra fungere som en permanent smittekilde for hagebringebæra, sier hun. 

Ifølge en undersøkelse fra 1970-tallet har de fleste bringebærbiller i Norge en toårig livssyklus. Første overvintring skjer som larve. Påfølgende sesong utvikler de seg videre til puppe og voksen. (Foto: Erling Fløistad)
Ifølge en undersøkelse fra 1970-tallet har de fleste bringebærbiller i Norge en toårig livssyklus. Første overvintring skjer som larve. Påfølgende sesong utvikler de seg videre til puppe og voksen. (Foto: Erling Fløistad)

- Da må du nesten forsone deg med å ha denne gjesten i hagen, og heller sørge for at det er nok bær til både billene og deg selv.

Tiltak mot billene

Det er likevel noen tiltak som kan redusere mengden av bringebærbiller:

De voksne billene flyr inn over en relativt kort periode, omtrent fra de første knoppene er synlige og fram til blomstring. De er lette å se, så du kan følge med på når de kommer på bringebæra i hagen din.

Billene slipper seg ned fra plantene ved den minste forstyrrelse, og kan lett ristes av plantene eller spyles ned med vann.

- Billene må samles opp i for eksempel en vannbøtte eller et putevar og drepes. Ellers tar mange av dem seg opp på bringebærplantene igjen. Gjør du dette gjennom hele billenes flygeperiode, kan du redusere mengden egg de får lagt i bringebærblomstene, opplyser insektforskeren.

Andre tiltak det er verdt å prøve er for eksempel bearbeiding av jordlaget under bringebærplantene både vår og høst. Dette kan drepe en del larver, pupper og voksne og eksponere dem for fugler, løpebiller og andre bakkelevende rovinsekter.

Har du høner i hagen kan du la dem lete etter insekter i jorda i bringebærfeltet. Kanskje jafser de i seg noen bringebærbiller også.

- Et dekke med kompost, plengras eller annet organisk materiale på jorda under bringebærplantene øker trivselen til løpebiller, edderkopper og andre små rovdyr som spiser larver, pupper og voksne bringebærbiller som befinner seg på og i bakken. Særlig hvis du legger et rundt fem centimeter tykt lag med grovkuttet kvist på toppen som de kan gjemme seg i, forklarer Svae Johansen.

Hun sier også at det gjennom hele høstesesongen kan lønne seg å plukke vekk og kaste de bærene som er så stygge at du ikke vil spise dem.

- Da vil du drepe larver som befinner seg i angrepne bær. Men dette må du gjøre før billelarvene går ned i jorda på slutten av vekstsesongen, understreker hun.