Urbant press på matjord

I Norge utgjør arealet med dyrka jord bare tre prosent. Hvert år må likevel flere tusen dekar vike for boligbygging, motorveier eller næringsutvikling.

Publisert
Arealer mot bynære strøk har stort press i forhold til utbygging. (Foto: Sebastian Eiter)
Arealer mot bynære strøk har stort press i forhold til utbygging. (Foto: Sebastian Eiter)

Om prosjektet

Land use changes in urban pressure areas – threats to food production and landscape qualities

Prosjektleder: Gustav Fystro, Bioforsk Øst, avdeling Løken

Hovedmål
Bedre kunnskap om bærekraftig bruk av arealressurser nær urbane områder.

Delmål
- Økt kunnskap om drivkrefter bak endringer i arealbruk nær urbane områder.
- Dokumentert virkning av endra arealbruk på potensial for matproduksjon nær urbane områder.
- Dokumentert virkning på kulturminner av endra arealbruk nær urbane områder.
- Dokumentert virkning på biologisk mangfold av endra arealbruk nær urbane områder.
- Systematisert kunnskap for utvikling av politiske strategier for bærekraft på områder som matproduksjon, kulturminner og biologisk mangfold.

Prosjektet skal gå over fire år og avsluttes i løpet av 2012.
Prosjektet vil koste 8 millioner kroner. Det er i hovedsak finansiert gjennom Forskningsrådet, men tre millioner er finansiert gjennom jordbruksavtalen.

Men finnes det alternativer? Forskerne går nå bak tallene i to presskommuner for å vurdere bærekraften i utviklingen.

I fjor ble 14 945 dekar dyrka eller dyrkbar jord omdisponert til andre formål enn landbruk. Andelen dyrka jord er vel halvparten med 7 900 dekar - en liten reduksjon fra året før.

Statistikken viser at et fåtall kommuner står for nær halvparten av nedbyggingen. Statens landbruksforvaltning (SLF) skriver i en rapport at “de 20 kommunene som hvert av de siste fire årene har rapportert høyest tall, står for 40-50 prosent av omdisponeringen”.

En rekke av disse kommunene ligger i Sør-Norge, som i utgangspunktet har de beste jordressursene.

Det er med andre ord sterkt press på matjord i urbane områder, og her vil nå Bioforsk gå bak tallene i statistikken.

Arealkonflikter

- Arealbruk er et konfliktområde med mange ulike interesser. I vårt prosjekt er målet å bedre kunnskapen om bærekraftig bruk av arealressurser nær urbane områder.

Det sier Gustav Fystro i Bioforsk Øst, som nylig samlet en bredt sammensatt gruppe forskere til det første prosjektmøtet. Målet er å bedre kunnskapen om bærekraftig bruk av slike arealer.

Sarpsborg og Sandnes

Bernt-Henrik Hansen (t.v.) ved seksjon Miljø Landbruk og Friluftsliv i Sarpsborg kommune guidet gruppa med forskere under befaringen i Sarpsborg. (Foto: Sebastian Eiter)
Bernt-Henrik Hansen (t.v.) ved seksjon Miljø Landbruk og Friluftsliv i Sarpsborg kommune guidet gruppa med forskere under befaringen i Sarpsborg. (Foto: Sebastian Eiter)

I første omgang skal byutviklingen i kommunene Sarpsborg i Østfold og Sandnes i Rogaland kartlegges.

Undersøkelser i de to presskommunene skal gi svar på hvilke prosesser og krefter som virker under arealkonflikter, og hva som har vært konsekvensene av de endringene som har skjedd.

Løsninger på infrastruktur, næringsliv, bolig, rekreasjon og rekken av servicefunksjoner skal måles opp mot tap av matproduksjon, kulturlandskap og biologisk mangfold.

Med resultater fra to konkrete kommuner vil forskerne forsøke å finne strategier som kan legges til grunn for planleggere, landbruksmyndigheter, ulike interessegrupper eller politikere.

Bærekraft og helhet

- Vi skal kartlegge de to kommunene ganske grundig. Med kart, flyfoto og data vil vi finne hva som har endret seg siden 1950-tallet, og vi ser på hva som er dagens arealkonflikter, sier Fystro.

Sandnes er en jordbrukskommune med veldig trykk på byutvikling, mens Sarpsborg ligger i aksen Göteborg-Oslo med stort fokus på næringsutvikling, transport, infrastruktur.

Fystro mener det blir viktig å forstå prosessene som ligger bak, og at dette blir gjort gjennom en tverrfaglig tilnærming. Derfor er det knyttet forskere med ulik bakgrunn til prosjektet, også internasjonalt med deltakelse fra Nederland, Østerrike og Sverige.

Faglig skal kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner måles mot endringene i arealbruken.

Vil verne matjord

Landbruks- og matdepartementet (LMD) sendte tidligere i høst ut et høringsforslag om hjemmel for å gi varig vern av den beste matjorda. Hensikten er muligheter for varig sikring av arealer med viktige jordressurser i området med stort press på arealene.

- Det er et stort paradoks at mens vi verner strandsonen og vi verner skog for å sikre biologisk mangfold og friluftsliv, mangler vi tilsvarende muligheter for å verne det viktigste av alt, nemlig matjorda.

Det uttalte landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i forbindelse med saken, hvor LMD viser til at den nye vernehjemmelen har som mål å verne om jordas produksjonspotensial for mat.

Regjeringen har for øvrig satt som mål at omdisponeringen av dyrka jord skal reduserer til 5 700 dekar årlig innen 2010.

Planlegging

Prosjektleder Gustav Fystro, Bioforsk Øst. (Foto: Jon Schärer)
Prosjektleder Gustav Fystro, Bioforsk Øst. (Foto: Jon Schärer)

Bioforsk sitt prosjekt har ingen direkte sammenheng med lovforslag eller politiske målsettinger.

Men Gustav Fystro håper at både politikere, planleggere og grunneiere gjennom prosjektet kan få ny og verdifull kunnskap til å vurdere helhet og bærekraft når arealene kommer under press.

- Nytteverdien ligger i å få økt forståelse for bærekraftig forvaltning av arealene på tverrfaglig basis. I prosjektet vil vi koble sammen levekårsindekser, utvikling av næringsliv og infrastruktur opp mot tapt matproduksjon, kulturlandskap og biologisk mangfold.

- Det skal utvikles helhetlige modeller med grunnlag i faglig og resurssmessig god forvaltning. Økt bevissthet om konsekvensene vil forhåpentligvis gjøre det enklere å foreta samlede vurderinger når de vanskelige valgene skal gjøres, sier Fystro.