Også kinesere kan være individualister. Selv om noen teorier hevder at de orienterer seg mer mot fellesskapet enn folk i Vesten. (Foto: Shutterstock)
Også kinesere kan være individualister. Selv om noen teorier hevder at de orienterer seg mer mot fellesskapet enn folk i Vesten. (Foto: Shutterstock)

Vil knuse myte om forskjeller mellom øst og vest

Folk er ikke så selvsentrerte i vestlige land og kollektivt orienterte i resten av verden som teorier tilsier.

Publisert

En 25 år gammel studie foreslo at mennesker i vestlige land vil være uavhengige, mens i andre kulturer er individet først og fremst en del av samfunnet.

Men teorien har blitt kritisert for å presentere en altfor enkel inndeling av verden. Og studier som har testet teorien, tar som oftest for seg for få land til å kunne trekke slutninger om hele verden.

Kulturforskjeller på verdensbasis er vanskelige å kartlegge. Nå har en stor gruppe forskere likevel prøvd.

73 forskere fra 35 land gikk sammen for å finne ut hvordan innbyggerne i ulike deler av verden tenker om sin egen plass i samfunnet og forholdet til menneskene rundt seg.

Først laget de en modell med sju måter folk kan være individorientert på eller måter de kan tilpasse seg andre.

Spørreundersøkelsen de deretter sendte ut i hele 33 land avslørte at kulturforskjellene går på kryss og tvers av den gamle todelingen. Det viser seg at verden er mer kompleks enn «Vesten mot resten».

– Det er på tide at noen prøver å nyansere, sier Jan Ketil Arnulf, professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI.

Forenklet verdensbilde

Arnulf forteller at mange forskere i hans felt viser til de opprinnelige modellene, selv om de fleste er enige om at de er svært forenklede framstillinger av verden.

Selv har han studert bedriftsliv i Kina og sett at kineserne er langt fra så bundet av kollektivet som mange tror.

– De er veldig konkurranseorienterte. Mens Norge jo har en dugnadskultur, sier Arnulf.

Selv om kinesiske ansatte sjelden utfordrer lederen sin, kan de undergrave tilliten hans innenfra.

– De vil sjelden motsi lederen, men manøvrerer rundt på alle tenkelige måter, sier BI-professoren.

Også forskere ved Universitetet i Oslo har utfordret oppfatningen om at Kina er et mer kollektivt samfunn enn vårt.

«Jeg er et unikt individ»

Jan Ketil Arnulf. (Foto:BI)
Jan Ketil Arnulf. (Foto:BI)

Den internasjonale forskergruppa sendte spørreundersøkelsen til 10 000 deltakere fra mer enn 50 kulturelle grupper i fem verdensdeler: Europa, Nord-Amerika, Latin-Amerika, Afrika sør for Sahara, Midtøsten og Asia.

Forskerne har blant annet spurt folk de kjenner om å finne deltakere, så de som har svart er ikke nødvendigvis representative for landet sitt.

Norge er blant landene i den «vestlige» gruppa, sammen med andre vesteuropeiske land og USA.

Arnulf synes studien er godt gjennomført og at det er bra at forskerne har spurt så mange mennesker.

Men han tviler på at en slik spørreundersøkelse virkelig kan avdekke kulturforskjeller.

– Det er ofte en ganske stor forskjell på hvordan du karakteriserer deg selv og hvordan du opptrer i møte med andre, sier han.

– Jeg synes ikke metoden gjør oss så mye klokere. Den kan ikke si noe om de praktiske problemene som oppstår i møtet mellom mennesker.

Islendinger passer ikke inn

Deltakerne i spørreundersøkelsen skulle ta stilling til utsagn som «Jeg er et unikt individ» og «Min lykke avhenger veldig mye av lykken til de rundt meg».

De skulle svare på i hvor stor grad de kjente seg igjen i beskrivelsene.

På noen måter stemmer den gamle teorien, mener forskerne. Folk i vestlige land kjenner seg i større grad unike og er mer opptatt av å uttrykke seg selv.

Men de kan føle seg like forpliktet overfor andre mennesker som det folk i andre deler av verden gjør.

Variasjonen mellom de ulike regionene er minst like stor som forskjellene mellom Vesten og resten av verden.

Samtidig viser det seg å være store forskjeller innad i regionene. Det gjør det vanskelig å dele inn regioner etter kultur.

Spanjoler, italienere og islendinger passer for eksempel ikke inn i kategorien vestlige land fordi de legger mindre vekt på det å være selvgående. Kategorien «vestlige land» har for så vidt også blitt kritisert, blant annet av Statistisk sentralbyrå.

Selvstendig og sammenvevd

Forskerne vil gjerne videreutvikle teorien om kulturforskjeller, og mener den har blitt misforstått som en enkel todeling av verden.

Mennesker i ulike kulturer definerer forskjellige måter å være selvstendig og sammenvevd med kollektivet på. Det kan henge sammen med blant annet den økonomiske utviklingen i landet og hvilken religion som dominerer der.

Individualistisk betyr ikke nødvendigvis egoistisk. Det er ingen motsetning mellom å være individualistisk på noen områder og samtidig orientert mot fellesskapet på andre områder.

Det er latinamerikanerne som framstår som aller mest uavhengige i undersøkelsen. De setter egne interesser først og synes det er viktig å uttrykke seg.

Mens i Midtøsten er de opptatt av både å være selvstendige og knyttet til andre.

Folk sør og øst i Asia føler seg bare litt mer avhengige av og forpliktet overfor andre.

Afrikanere synes det er viktig å tenke på sitt eget beste. I Afrika sør for Sahara er mange fattige, og forskerne mener de har avkreftet den romantiserende myten om fattigdom som noe som gjør deg solidarisk. I en hard hverdag gjelder det å passe på seg selv. Samtidig er du avhengig av andre for å overleve, noe også afrikanerne i spørreundersøkelsen legger vekt på.

– Upraktisk kunnskap

Forskerne advarer mot å bruke modellen deres til å dele inn verden i nye kategorier. Virkeligheten er for variert til det.

Den internasjonale gruppa forskere mener derimot at studien kan hjelpe praktikere med å forholde seg til medlemmer av ulike kulturer. Men det tviler BI-professor Jan Ketil Arnulf på at den kan.

– Om du sender noen til å lede en bedrift i et av landene, kan de neppe bruke denne kunnskapen til å gjette hvordan det kommer til å gå. For hva betyr egentlig forskjellene forskerne finner?

De som har svart på undersøkelsen, kan dessuten ha svært ulike forståelser av hva som er individrettet og hva som er samarbeid. Det gjør det vanskelig å måle kulturforskjellene i slike spørreundersøkelser, mener Arnulf.

– For eksempel kan myndiggjøring være en utfordring. Kinesiske medarbeidere er vant til å være stille til de blir spurt. De kan likevel føle at de er myndiggjort fordi de løser en vanskelig situasjon, selv om de følger sjefens ordre. Mens en nordmann nok ikke ville tenkt at han var myndiggjort når han ikke kunne ta en selvstendig beslutning.

 

Referanse:

Vivian L. Vignoles mfl: Beyond the ‘East-West’ dichotomy: Global variation in cultural models of selfhoodJournal of Experimental Psychology: General, 145(8), 2016.