Like forelsket i øst og vest

Til tross for store kulturelle forskjeller ser det ut til at nyforelskede kinesiske og amerikanske hjerner oppfører seg likt, ifølge ny studie.
1.6 2010 05:00


“Selv om kinesere og amerikanere uttrykker forelskelsene sine på ulikt vis, viser en ny MRI-studie at hjernene oppfører seg veldig likt. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)”

Den nye kinesiske studien, som bruker de samme metodene som en amerikansk studie gjort i 2005, ser på kineseres nyforelskede hjerner gjennom en MRI-skanner (magnetresonanstomografi).

Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Human Brain Mapping.

Mindre intens forelskelse?

Flere tidligere selvrapporteringsstudier har vist at kinesere og amerikanere opplever forelskelse på ulikt vis, ifølge et presseskriv fra Stony Brook University.

Noen forskere har antydet at kineserne føler nyforelskelse mindre intenst enn amerikanerne.

En av forklaringene har vært de store kulturelle forskjellene mellom folkegruppene.

Flere forskere har tenkt seg at kjærlighet og forelskelse oppleves ulikt i den individualistiske amerikanske kulturen sammenlignet med den mer kollektivistiske kulturen i Kina.

En kollektivistisk kultur kjennetegnes ved at den vektlegger kollektivet, eller storsamfunnet, fremfor det enkelte individ, mens i individualismen står enkeltmennesket i sentrum. 

Problemer med selvrapportering

Problemet er at studiene som indikerer forskjeller i forelskelse stort sett har vært gjort med spørreskjemaer. Nå har både kinesiske og amerikanske forskere sett på nyforelskede hjerner gjennom en MRI-skanner.

Forskerne mener derfor at de nå kan se hva som faktisk skjer i forelskede hjerner, og at de ikke trenger bry seg om at folk fra ulike kulturer kan uttrykke sin opplevelse av forelskelse på ulike måter. 

De nyforelskede deltagernes hjerner ble undersøkt mens forskerne holdt opp bilder av den de var forelsket i, og hjernens reaksjoner ble sammenlignet med hva som skjedde da deltagerne ble vist et bilde av en bekjent av det motsatte kjønn som de ikke hadde noe spesielt forhold til.

Aktivitet i belønningssenteret

For å passe på at ingen av de positive følelsene knyttet til bildet av kjæresten skulle overføres til bildet av den bekjente ble deltagerne bedt om å gjøre noen kjedelige oppgaver som å telle baklengs i mellom bildene. 

Hos både amerikanerne og kineserne ble det observert tydelige aktivitetsøkninger i det dopaminrike området i hjernen, som blant annet styrer motivasjon og belønning, da bildet av deres utkårede ble vist frem.

Det amerikanske og det kinesiske forskningsprosjektet brukte ulike typer MRI-apparater, og resultatene ble derfor ikke helt identiske.

Likevel konkluderer de kinesiske forskerne med at det skjer stort sett det samme i nyforelskede kinesiske hjerner som i amerikanske. 

18 måneder senere

De kinesiske forskerne gjorde også en oppfølgingsstudie av deltagerne for å se om det var noen sammenheng mellom en veldig intens forelskelse og et lykkelig forhold 18 måneder senere. 

Dette er den første studien av sitt slag, og 13 av de 18 opprinnelige deltagerne valgte å bli med på oppfølgingen. Av disse 13 var 10 fortsatt sammen med den de var nyforelsket i 18 måneder tidligere. 

Forskerne skriver at de fant en sterk sammenheng mellom det å ha mye aktivitet i belønningssenteret i hjernen under nyforelskelsen og det  å ha lykkelig forhold halvannet år etter.

Referanser: 

Arthur Aron et. al, Reward, Motivation, and Emotion Systems Associated With Early-Stage Intense Romantic Love, Journal of Neurophysiology, mai 2005 (abstract)

Xiaomeng Xu et. al, Reward and Motivation Systems: A Brain Mapping Study of Early-Stage Romantic Love in Chinese Participants, Human Brain Mapping,  april 2010 (abstract)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.