Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Hvordan kan KI påvirke stortingsvalget 2025?
Eksperter har kartlagt hvordan kunstig intelligens kan påvirke valg. De gir regjeringen anbefalinger om hvordan vi kan gjennomføre trygge, demokratiske valg i Norge også i framtida.
– Det er bra at Norge bruker papirbaserte stemmesedler. Det bør ikke endres, sier professor Heidrun Åm.(Foto: Idun Haugan / NTNU)
En ny rapport om kunstig intelligens (KI) og demokratiske valg ble overrakt statsråd Kjersti Stenseng 5. februar. Det var hennes første dag i jobben som ny statsråd for kommunal- og distriktsdepartementet.
– Jeg er jo over gjennomsnittet opptatt av valg – og over gjennomsnittet bekymret for valg, sa Stenseng da hun tok imot rapporten.
Ekspertgruppens oppdrag har vært å kartlegge betydningen av kunstig intelligens for demokratiske valg. De skulle også komme med anbefalinger for å møte utfordringene KI kan medføre for det norske demokratiet og tilliten til norske valg.
Supervalgåret
Ekspertgruppen har samlet informasjon og erfaringer fra store deler av verden. 2024 defineres som et supervalgår. Grunnen er at det ble gjennomført valg i 70 land hvor 2,8 milliarder velgere kunne stemme.
– Det kom mye ny teknologi i 2022 og 2023, og det var nå en unik mulighet til å lære og forberede seg på stortingsvalget 2025 – og andre framtidige valg. Derfor fikk vi i oppdrag å samle inn erfaringer og kunnskap.
Det sa ekspertgruppens leder Niels Nagelhus Schia under lanseringen. Han er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Det at de nye teknologiene og trendene kom så fort, gjør at vi må bli mye klokere veldig fort.
Gruppen har blant annet innhentet info fra UDs utenriksstasjoner i mange av landene som gjennomførte valg i 2024. Ekspertgruppen har dessuten studert valgene i Finland, Storbritannia, USA og parlamentsvalget i EU ekstra grundig.
Norge er godt stilt
KI har gitt oss kraftfulle verktøy. De gir både muligheter og utfordringer.
– Vi ser nå at KI kan bidra til en forsterking av trusler. Det kan for eksempel være fordekte påvirkningskampanjer og cyberoperasjoner. Dette har potensielt konsekvenser ved valg, sa Nagelhus Schia.
Han understreket også at det norske samfunnet har gode forutsetninger for motstandskraft mot demokratiske trusler. Det er det viktig å bygge videre på og forsterke.
– Hovedbudskapet vårt er positivt. Norge er godt stilt: Vi har et sterkt demokrati, vi har høy tillit og høy kompetanse. Vi har også gode redaktørstyrte medier og god bredde i tilgangen på informasjon, sa gruppelederen.
Viser ut skillet mellom sant og usant
«Tradisjonell» KI i form av algoritmer har lenge vært en grunnleggende del av hvordan sosiale medier fungerer. Dette bidrar til at vi mottar innhold tilpasset det vi viser interesse for. Algoritmene kan også gi større eksponering for feil- og desinformasjon.
De siste årene har særlig utviklingen innenfor det som kalles generativ AI, skutt fart. Generativ KI, ChatGPT, er trent på store mengder data. Innholdet kan framstå som ekte.
Professor Heidrun Åm ved NTNU.(Foto: NTNU)
– KI-generert innhold kan bidra til å viske ut skillet mellom sant og usant. Det kan skape forvirring. For eksempel har det blitt mulig å påstå at ekte bilder er genererte.
Annonse
Det sa professor Heidrun Åm ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Hun er medlem av ekspertgruppen.
Åms fagområde er teknologi og samfunnsendring. Hun har spesielt sett på styringen av nye teknologier.
– KI-generert innhold kan bidra til å forsterke følelser og inntrykk. Selv om mottageren ser at bildet er forfalsket, kan det understøtte subjektive oppfatninger av virkeligheten slik man mener at ting «egentlig» er, sier hun.
De store tek-selskapene
Åm løftet fram at det ligger stor makt hos de store tek-selskapene. Aktører som Google og X har stor innflytelse på hva som får oppmerksomhet – og hva som ikke får oppmerksomhet.
De setter betingelsene for informasjonslandskapet velgerne befinner seg i.
Tek-selskapenes makt har tre konsekvenser for valg og demokrati. De går alle ut på at informasjonslandskapet svekkes:
Åm forklarer at først settes de redaktørstyrte medier og deres samfunnsrolle under press. Det gjøres ved at reklameinntekter forskyves og ved at de får en mellomposisjon som portvoktere mellom mediebrukere og mediene.
– I Norge er ikke sistnevnte et stort problem. Mange nordmenn går fortsatt direkte til kilden, sa hun.
De unges medievaner
Men enkelte grupper i samfunnet har andre medievaner. For eksempel konsumerer 79 prosent av unge mellom 16 og 24 år nyheter gjennom sosiale medier. Der er det vanskelig å skille forskjellige avsendere fra hverandre.
Åm forteller at når flere informerer seg om valg og politikk i sosiale medier. Det medfører for det andre at samfunnet blir mer avhengig av teknologiselskaper.
Annonse
– Makten kan illustreres ved at Google har gjennomført tester i flere land, blant annet Danmark. Der har et utvalg på 1 prosent av brukerne ikke fått opp resultater fra EU-baserte nyhetskilder, understreket Åm.
Ikke en opplyst demokratisk debatt
For det tredje styrer algoritmer hvilket innhold man ser i sosiale medier.
– Disse algoritmene har som mål å generere størst inntjening for plattformselskapene. Formålet er ikke en opplyst demokratisk debatt. For eksempel finnes det en tendens til å nedprioritere kvalitetssikret innhold fra redaktørstyrte medier i sosiale medier. Ikke minst kan den utviklingen minske tilliten velgeren har til at andre velgere er godt nok informert.
Bygge digital motstandskraft
Heidrun Åm understreker følgende anbefalinger:
Det viktigste er at valgmyndighetene har tilstrekkelig med ressurser til å jobbe med proaktiv kommunikasjon. De må være tidlig ute med riktig informasjon.
Det er også viktig å ha på plass reserveløsninger for viktige systemer benyttet i gjennomføringen av valg. Det kan for eksempel være en reserve til valgresultat.no.
Ifølge professoren er det fint at Norge bruker papirbaserte stemmesedler. Det bør ikke endres.
På lang sikt mener hun det viktigste er å jobbe med kritisk kilde- og KI-forståelse i sivilsamfunnet for å bygge digital motstandskraft.
Ekspertgruppens samlede anbefalinger
Sikre at valgmyndighetene har nødvendig kompetanse og kapasitet på KI og kommunikasjon.
Redusere grunnlag for at det kan spekuleres i feil og mangler i valggjennomføringen eller at valget er utsatt for uønsket påvirkning.
Kontakt mellom myndighetene og teknologi- og plattformselskapene.
Politiske aktører bør ansvarliggjøres og støttes.
Prioritere rask implementering av relevante EU-lover, særlig DSA og KI- forordningen.
Føre en aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mangfoldige redaktørstyrte medier.
Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse.
Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper.
Være en pådriver for internasjonalt samarbeid på de ovennevnte områdene.
