Nobelprisvinner i litteratur, Herta Müller. (Foto: Hanser Verlag)
Forfatteren Herta Müller ble denne uken tildelt nobelprisen i litteratur.
Førsteamanuensis Benedikt Jager ved Universitetet i Stavanger mener at Müller skriver gripende om fremmedgjøring.
Herta Müller er født i Romania i 1953, men kom til Vest-Tyskland i 1987. Hun er kjent for sine skildringer av Romania under diktatoren Ceaucescu.
Debutromanen kom i sensurert utgave i Romania i 1982. Siden har hun gitt ut over 20 bøker og fått en rekke priser.
Fire bøker er oversatt til norsk: Alltid den samme snøen og alltid den sammen onkelen (2007), Mennesket er en stor fasan i verden (1990), Reven var alt dengang jeger (1993) og Hjertedyr (1996).
Overvåkningssamfunnet
Førsteamanuensis Benedikt Jager ved Institutt for kultur- og språkvitenskap er godt kjent med Müllers bakgrunn og forfatterskap. Han mener at overvåkningssamfunnet er et gjennomgangstema i litteraturen, men at også kulturkrasj tas opp.
– På mange måter er hun en migrasjonsforfatter, siden oppveksten hennes som tysk minoritet i Romania i Ceaucescu-tiden preger forfatterskapet. Hun skriver om eksistensiell angst i et diktatorisk samfunn, og beskriver følelsen av å være fremmedgjort i et nytt samfunn.
– Gjennom sin særegne stemme får hun leserne til å føle ubehaget på kroppen. Personene som skildres i bøkene hennes er merket av det de har opplevd og de slipper ikke unna, forklarer Jager.
Hennes siste bok, som på tysk heter Atemschaukel, foregår i Romania i 1945 og handler om frykten blant de tyske minoritetene som senere ble forfulgt av Stalin.
– Denne boken er en stor begivenhet og skapte rabalder i Tyskland. Den handler om tyske minoriteter i Romania etter krigen. Den skildrer historien til den tyske lyrikeren Oskar Pastior og andre overlevende som opplevde denne tiden.
– Gjør inntrykk
Førsteamanuensis Benedikt Jager ved Universitetet i Stavanger.
Jager trekker ellers frem boken Reisende auf einem Bein, som beskriver opplevelsen av å stå med én fot i hver kultur. Han nevner også Reven var alt dengang jeger, som skildrer Ceaucescu-regimets siste dager.
– Herta Müllers tekster er kalde, men de gjør likevel inntrykk. Språklig er de ikke spesielt filosofisk høyttravende, men de er likevel utfordrende for leseren.
– Det er ellers lite fryd og gammen i bøkene og dette er langt fra noen koselesning, mener Jager, som forteller at Müller neppe står i de tyske bestselgerhyllene, men selger jevnt og trutt.
