I den svenske vitenskakapsteater-tradisjonen brukes nemlig teatrets virkemidler til å formidle kunnskap fra hjerneforskningens verden.

– Nå gleder hjernen vår seg til å spille i Norge! forteller skuespilleren Peder Falk.

Vitenskapsteatret i Sverige oppstod i 1989, da det svenske forskningsrådet henvendte seg til det nystartede Klara Soppteater og foreslo et samarbeid.

Det første resultatet ble et teaterstykke som handlet om genteknologi, og i årene som fulgte har teatret presentert et titall oppsetninger om alt fra astrofysikk til fedme.

Hjerneforskningsteateret Ja, hjärna!, som nå kommer til Oslo, er skrevet i samarbeid med hjerneforskeren Lars Olson fra Karolinska institutet.

Klara Soppteater er en del av Stockholms stadsteater.

– Vi spiller korte teaterstykker som varer en time, mens folk spiser suppe hos oss i lunsjpausen. Vitenskapsteateret er en viktig del av profilen vår, forteller Falk.

Forskningen i morgen

– Det finnes mange former for vitenskapsteater ute i verden, men hos andre handler det ofte om å fremstille noe som allerede har skjedd, sier Falk.

Historien om Newton, for eksempel. Vi har isteden spesialisert oss på teaterstykker som tar for seg hvordan forskningen ser ut i dag, hvordan den kommer til å se ut i morgen, og hvordan den kanskje kommer til å se ut i overmorgen.

Det betyr at vi må forandre stykkene etter hvert som forskningen går fremover. Men det viktigste er at publikum skal ha det morsomt mens de kanskje også lærer noe, forteller Falk.

Klara soppteater samarbeider bare med de beste blant svenske forskere, og hjerneforskeren Lars Olson er forberedt på å svare på spørsmål fra publikum i salen.

Dessuten kommer Olson og skuespillerne til å avsløre en hemmelighet: Hvordan i all verden klarer skuespillere å huske så mye tekst utenat?

Kunst formidler forskning

– Det svenske vitenskapsteateret som nå kommer til Oslo, er et eksempel på at også kunstformer kan brukes til å formidle forskning, forteller Forskningsdagenes prosjektleder Anne Riiser.

– Vi er veldig glade for å få besøk fra Stockholms Stadsteater. Det spesielle med vitenskapsteater derfra, er at stykkene er laget i samarbeid mellom skuespillere og professorer, sier Riiser.

– I Forskningsdagene forsøker vi å videreutvikle forskningsformidlingen i Norge ved å ta i bruk nye virkemidler, arbeidsmetoder og temaer. Slik når vi fram til nye målgrupper. Forskningsdagene har derfor en egen satsning på kombinasjoner av kunst og forskning i år.

Billedkunst

Forskningsdagene har i en årrekke samarbeidet med det prisbelønte MAR-ECO-prosjektet.

– I dette prosjektet har formidling vært en del av helheten fra starten av, og det er fantastisk å oppleve resultatene av at kunst og forskning har vært til gjensidig inspirasjon.

MAR-ECO-prosjektet blir presentert av billedkunstner Ørnulf Opdahl og leder av MAR-ECOs formidlingsgruppe Jo Høyer under Forskningsdagenes nasjonale åpning i Sandnes 19. september.

– Vi ser nå en europeisk trend som går ut på at teater og andre kunstneriske uttrykksformer, som for eksempel musikk og billedkunst, i økende grad brukes til å formidle forskning. Vi håper at enda flere norskemiljøer tar utfordringen, sier Anne Riiser.

Ja, hjärna! spilles på Victoria Teater i Oslo mandag 22. september kl. 14 og 18. Gratis adgang.

Lenke:

Forskningsdagene