Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
En liten gutt lærer å strikke på en Rudolf Steiner-skole i 1995. Ifølge Åsta Rimstads nye doktoravhandling, har kunst og -håndverkfaget i skolen i praksis knapt utviklet seg på 150 år.

Fortsatt strikking, tresleiver og keramikkopper

Kunst- og håndverksfaget har i praksis knapt utviklet seg på 150 år. 

4.5 2015 05:00

Elevene lærer fortsatt hovedsakelig de samme håndverksformene som for 150 år siden, viser ny forskning fra UiT Norges arktiske universitet.

– Om samfunnsfaglærerne kutter ut alt som har skjedd etter 1970 fordi det er for komplisert, ville alle vært enig i at de ikke gjør jobben sin. 

– Men i kunst og håndverks-faget ser det ut til å være greit å se bort fra alt som er nytt og moderne. Samtidskunsten er fraværende i skolen, sier Åsta Rimstad. 

Hun har sett på utviklingen av faget gjennom 150 år i doktoravhandlingen sin.

Velger det trygge


Sløydtime på Bagne skole ved Ulvik i Hardanger, mai 1961. På bildet er elevene Jon Asle Utne (foran) broren Oddmund Johan Utne i gang ved høvelbenkene. I 2015 velger lærerne fremdeles ofte å prioritere det trygge og tradisjonelle i kunst og -håndverkfaget, mener Åsta Rimstad.

Utgangspunktet for studien var å undersøke forutsetningene i skolen for å jobbe med samtidskunstuttrykk i kunst og håndverksfaget. Og Rimstad dybdeintervjuet blant annet lærere som har undervist i samtidskunst.

- I fagplanene har kunst og håndverk gått gjennom store endringer de siste 150 årene, men i hverdagen dominerer den praktiske fagkunnskapen – håndverkstradisjonen, sier Rimstad. 

Det er utviklet få skriftlige instruksjoner til undervisningen i faget. Derfor er det tradisjonen ved den enkelte skole som blir veiviser, og lærerne ender opp med det trygge og forutsigbare. 

Krever mer av lærerne

– For selv om fagplanen gir rom for endringer, så er det også rom for å fortsette med det samme gamle. Ubevisste holdninger og personlig kunstsyn har mye å si for hva lærerne underviser og vurderer i faget. 

– Hva de selv mener er verdifullt i kunstverdenen legger mange føringer, sier Rimstad. 

Hun har selv jobbet som kunst- og håndverkslærer i grunnskolen, på kulturskolen og på Høgskolen i Telemark – og har forståelse for at det trygge og praktiske blir prioritert.

– Det krever mer av læreren, og det forutsetter oppdatert kunnskap å kunne undervise i samtidskunst. Men for elevene er det ikke vanskeligere med nye uttrykk i kunst og håndverk enn i andre fag. De er vant til at nye uttrykk og begreper blir forklart, sier Rimstad.

– Faget er en gave til skolen


Åsta Rimstad har sett på utviklingen i kunst og håndverk-fag i skolen gjennom 150 år.

Mens fokus på samtidskunst ofte er prosessorientert, er det oftest sluttproduktet som blir vurdert i den tradisjonelle undervisningen. 

– Faget kan være så mye mer og er egentlig en gave til skolen. Mye av samtidskunsten spiller på et bredt spekter som forutsetter at en bruker flere sanser samtidig. Men kraften og mulighetene som ligger i det blir ikke brukt, sier Rimstad. 

Hun mener også at samtidskunst kan være en fin innfallsport til å ta opp dagsaktuelle temaer og være med på å skape trygge rammer for samtaler med elever om vanskelige emner som for eksempel religion, seksualitet eller homofili.

Motreaksjon

– Kunsten har alltid vært en reaksjon, motreaksjon eller kommentar til samfunnet. Gjennom å snakke med elevene om hva de ser i kunsten kan vi få i gang en samtale eller en diskusjon om et vanskelig tema uten at eleven trenger å snakke om seg selv. 

Elevene kan få snakke om hva de ser, hvordan de tolker noe andre har laget, mener Rimstad. Hun synes også at det er et paradoks at mens det i faget norsk er et stort fokus på sammensatte arbeider, så blir det prioritert bort i kunst og håndverk.

– I norsk skal elevene jobbe med for eksempel kombinasjoner mellom lyd, tekst og bilder, og det er kjempebra. Kunst og håndverk inviterer til sammensatte arbeider, men det blir ikke utnyttet, mener Rimstad.

Delt ansvar 

Rimstad har håp om endringer, men vil ikke peke ut noen syndebukker for hvorfor faget har låst seg fast i tradisjoner.

– Først og fremst trenger vi fagutdannede lærere i kunst- og håndverksfaget som kan gjøre bevisste valg om oppgaver, metoder og teknikker. 

Og så har alle et forbedringspotensial; læreren i klasserommet, fagkulturen på den enkelte skole, faglærerutdanningen og politikerne, mener Rimstad. 

Referanser:

Å. Rimstad: Teikn- og meiningsskaping i studentars arbeid med installasjonar. Doktoravhandling, UiT Norges arktiske universitet. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse