Les skjønnlitteratur! Det er NHH-forskerne Knut Ims og Lars Jacob Tynes Pedersens oppfordring til dagens ledere. Skjønnlitteratur styrker ledernes moralske kompetanse, mener de.
- Verdier må stå i forhold til hverandre. Hvis man har mye makt, har man proporsjonalt like stort ansvar. Dette er kjernen i lederes utfordringer.
- Ledere må være modne for å kunne ivareta forpliktelsene og ansvaret, så vel som makten, forklarer professor Knut Ims ved Institutt for strategi og ledelse.
I to artikler i tidsskriftet Magma argumenterer Knut Ims og post.doc. Lars Jacob Tynes Pedersen for at ledere kan bli mer kompetente ved å lese skjønnlitteratur.
Utgangspunktet er det sentrale ledelsesetiske spørsmålet: Hvordan kan jeg som leder utvikle modenhet?
- Modenhet handler om å ha sans for proporsjoner og å se helheten, mener Ims.
- Vårt perspektiv er at vi trenger en form for moralsk kompetanse – som ikke uten videre kan læres teoretisk, men heller må kultiveres i en praktisk sammenheng. Her kan skjønnlitteratur være en vei til modenhet, tilføyer Pedersen.
Helhetlig ledelse
Ims og Pedersen fremhever at ledere må kunne se flere ulike perspektiver og verdier samtidig og håndtere dem balansert.
- Det er for stort fokus på de økonomiske verdiene alene, og dette er en stor utfordring for etikkfaget innenfor et økonomistudium, mener Ims.
- Ta for eksempel nedbemanning. Det ses typisk i et økonomisk perspektiv. Mens de dype menneskelige konsekvensene viser seg på det eksistensielle planet. Beslutningstakerne må i en slik situasjon la flere verdier enn kun de økonomiske, spille inn.
- På andre fagområder enn økonomi er dette en selvfølge. Se på sykepleiere. De forholder seg ikke kun til sprøyten, men har også stort fokus på pasienten som skal få sprøyte, legger Pedersen til.
Litteratur nyttig?
Ims og Pedersen mener skjønnlitteraturen kan inspirere ledere til å bli mer bevisste på det helhetlige ansvaret som ligger i lederrollen.
På den måten kan de klare å håndtere organisatoriske og sosiale problemer bedre.
- Skjønnlitteraturen er så mangfoldig og står i en rik og flere tusen år lang tradisjon. Den illustrerer alle sider ved det å være menneske, dets storhet og hybris, men også mennesket når det degenerer til despot og morder. Litteraturen viser oss de grunnleggende eksistensielle vilkår, sier Ims.
- Skjønnlitteratur er et alternativ til faglitteratur eller Wall Street journal. I undervisningen trekker vi inn ulike kilder, så hvorfor ikke også skjønnlitteratur? Her får vi belyst det vi i mange situasjoner ikke ønsker å se, tabuer blir avdekket og vi får tykke beskrivelser av etiske dilemmaer, karakterer og karakterutvikling. Man får innblikk i spennet av ulike motivasjoner, forklarer Pedersen.
Mens faglitteraturen gir begreper og forståelse for det generelle, kan litteraturen gi innsikt i spesifikke mennesker og situasjoner, hevder Pedersen.
Etiske valg
Annonse
For å få frem viktigheten av at ledere ser helhet, bruker Ims og Pedersen kjernebegreper fra økonomisk teori i sin etikkundervisning. De store etiske spørsmålene sammenstiller de med de økonomiske.
- Ta begrepet alternativ kostnad. Det betyr at vi spør hva kunne vi brukt disse pengene på i stedet? På samme måte bør vi også spørre hva vi alternativt kunne brukt tiden vår på? sier Pedersen.
- Et eksempel på dette er oljesandprosjektet til StatoilHydro. De har brukt 20 mrd på dette prosjektet. Det betyr ikke, selv ved bruk av tradisjonelle økonomiske begreper, at de bør bli i prosjektet.
Økonomi som disiplin er framfor alt fornuftig og fremtidsrettet. Hvis dette ikke er den mest fornuftige måten å bruke pengene på, så bør man trekke seg ut, sier Ims. Man skal ikke kaste gode penger etter dårlige. Det betyr at ledere må gjøre etiske så vel som økonomiske vurderinger i slike store saker, mener Pedersen.
- Det har blitt et slagord at etikk er lønnsomt. Og slik etikk markedsføres i mange store bedrifter i dag, men dette er bedragersk, sier Ims.
I hvert fall selvbedragersk, legger han til.
- For mange bedriftene er det viktigste at man fremstår som ærlig, ikke at man faktisk er det, mener Pedersen.
Å utfordre studenter og praktikere.
Ims hevder at økonomifaget - på samme måte som andre fag – er ensidig. Det er først og fremst etikk som praktisk filosofi som kan bidra til å bringe de ulike fagdisiplinene sammen.
Og metoden å stille kritiske spørsmål som kan utfordre og stimulere til refleksjon, er grunnleggende viktig.
- Finanskrisen gir nye og spennende muligheter, mener Ims.
- Det må et mentalitetsskifte til. Vi må heve det etiske refleksjonsnivået, sier Pedersen. - Det betyr ikke at vi umiddelbart skal legge ned hele oljeindustrien, men vi kan gjerne gå gradvis over til mer bærekraftig utvikling. At vi beveget oss ut av steinalderen skyldtes ikke at vi gikk tom for stein. Det kan godt være at vi burde la noe av oljen bli liggende. Kanskje kan vi få bedre bruk for den i fremtiden, avslutter Ims.