7. desember 1957 ble liket av 16 år gamle Rigmor Johnsen funnet i forbindelse med en ulmebrann i Skippergata i Oslo.
Det ble konstatert at hun var kvalt og forsøkt voldtatt.
Kort tid etterpå ble da 23 år gamle Fredrik Fasting Torgersen arrestert i forbindelse med en annen sak. Senere ble han siktet og tiltalt for drapet på den unge jenta.
16.juni 1958 dømte Eidsivating lagmannsrett Fasting Torgersen til fengsel på livstid, samt 10 års sikring for drapet. Anken ble forkastet av Høyesterett.
Saken er begjært gjenopptatt i 1973, 1997, og 2005. Alle gangen er gjenopptagelse avvist.
En rekke kjente personligheter har engasjert seg til forsvar for Fasting Torgersen, deriblant forfatter Jens Bjørneboe, advokat Tor Erling Staff og jusprofessor Ståle Eskeland ved UiO.
Dragvolls doktoravhandling har både tatt for seg Torgersens diktning og Torgersen-saken. Om “retten i litteraturen og litteraturen i retten,” dvs retten som tema i Torgersens diktning og de litterære og retoriske aspektene i Torgersen-saken.
Kilder: Wikipedia, Gjenopptagelseskommisjonen for straffesaker og Johan Dragvoll.
Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skippergata i Oslo.
Johan Dragvoll har gjennomført grundige analyser av diktningen til den da drapssiktede Fasting Torgersen.
Dikt blir vurdert
I doktoravhandlingen sin har Dragvoll fått tilgang til den rettspsykiatriske vurderingen som ble gjort av Fasting Torgersen den gang.
Og ifølge Dragvoll er det første gang i norsk rettshistorie at en tiltalts diktning brukes mot ham.
– Det er helt tydelig å lese hvilken holdning man har hatt til Torgersen, sier Dragvoll etter å ha lest erklæringen.
Rettspsykiaterne levner verken Fasting Torgersen eller hans litterære produksjon mye ære. I vurderingen kommer psykiaterne med en spådom om at Torgersen ikke ville få utgitt sine dikt om han tok kontakt med et forlag.
Blant annet grunnet hans “perspektivlöse talemåter.” Han ble også vurdert å ha ”mangelfullt utviklede sjelsevner.”
Men Fasting Torgersen har gjort disse spådommene til skamme. Totalt har den mye omtalte drapsdømte skrevet seks bøker og utgitt fire diktsamlinger.
Gribbene
Flere av rettspsykiaterne forsøker seg også som litteraturkritikere.
”Det later til at han (Torgersen) i det hele tatt ikke har interessert seg for annet arbeid enn ubehjelpelige forsøk på maling etter prospektkort og diktning uten rim og rytme. ”
Videre skriver rettpsykiaterne, Georg F. Henriksen og Nils B. Johannessen at Torgersens håndskrift er ”nokså ubehjelpelig.”
Selv har Fasting Torgersen en oppfatning av dem som hadde oppfatninger om ham. I diktet ”Retts-psykiaterne” skriver han dette:
Gribbenes eldorado er i de himler ingen kjenner
der svever de rundt fulle av gift klare til å styrte seg ned i den ørkenen menneskesjeler ofres
gribbene er rettstatens åtsel-fugler (Kjør Varsomt 1975)
Annonse
Uten rim og rytme
Dragvoll stiller spørsmål ved den litterære ekspertisen hos rettpsykiaterne, og skriver i avhandlingen at Torgersens diktning verken mangler stil eller rytme, men tvert i mot har både musikalitet og originalitet i språket.
Johan Dragvoll har skrevet doktoravhandling om Torgersen-saken og hans diktning.
Han gjør også et lite poeng av at psykiaterne henger seg opp i alt som er galt med Torgersen, mens de i sine vurderinger konsekvent bruker den svensk/tyske-varianten av bokstaven ø, nemlig ö.
Fredrik Fasting Torgersen hadde den kjente forfatteren og samfunnskritikeren Jens Bjørneboe som redaktør for sin debutsamling “Særmelding.”
– Bør prøves på nytt
I forordet til samlingen ”Særmelding” skriver Bjørneboe at diktene ble avgjørende for skyldspørsmålet.
Så langt ønsker ikke Dragvoll å trekke det.
”Men den litteraturkritiske litteraturanmeldelsen av Torgersen var i det minste retorisk egna til å mistenkeliggjøre (underforstått): den som bryter med diktekunstens regler er nok troendes til litt av hvert…,” heter det i avhandlingen til Dragvoll.
– Mitt fokus har ikke vært på å avgjøre skyld eller ikke skyld. Men etter å ha studert dommen og en rekke av dokumentene i saken, mener jeg bestemt at saken må prøves på nytt, sier han til På Høyden.
Johan Dragvoll har nylig levert doktoravhandlingen i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen: ”Paragrafer om tilfellet Torgersen. Skisse til en analyse av forholdet mellom rett og litteratur.”
