Annonse

Kvinner og kiosklitteratur

Kvinner som leser kiosklitteratur leser mer enn kvinner som leser bibliotekbøker, viser en norsk studie. Samtidig er kjærlighetsromanen favorittlitteratur for begge gruppene.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Funnene tyder dessuten på at det finnes systematiske forskjeller mellom de to gruppene, både i utdanning og kulturvaner.

- Selv om kiosklitteraturlesere leser mye mer, har de lavere utdanning enn bibliotekbokleserne, forteller Cecilie Naper ved Høgskolen i Oslo.

Hun har forsket på forskjellene mellom kvinnelige lesere.

- Det viser seg også at disse utdanningsforskjellene går i arv fra foreldre til barn. “Kioskkvinnene” kommer fra hjem der foreldrene har mindre utdanning enn gjennomsnittet, forklarer hun.

- “Bibliotekkvinnene” kommer derimot fra hjem der foreldrene har mer utdanning, flere bøker i bokhylla og bruker mer tid på kulturtilbud slik som kunstutstillinger og museer enn kioskkvinnene.

- Bare på to aktiviteter skåret kioskvinnene høyere enn bibliotekkvinnene: tv-titting og boklesing, sier Naper.

Mest utlånt og solgt

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og har i sommer offentliggjort doktoravhandlingen “Bestselgere” i bibliotek og kiosk. Kvinners lesning og fascinasjon.

Avhandlingen handler om den mest utlånte og solgte litteraturen i bibliotek-Norge og i kiosk-Norge fra 1990 fram til i dag.

For å kartlegge forskjellene mellom lesere av bibliotekbøker og lesere av kiosklitteratur gjennomførte Naper blant annet intervjuer med 150 kiosklitteraturlesere.

Enige om livslange ekteskap

På tross av forskjellene, har Naper funnet én likhet: både bibliotekleserne og kioskleserne er enige om at det livslange ekteskap ikke er noen gammeldags institusjon.

Dette begrunner hun med at innstillingen gjenspeiles i begge lesergruppenes favorittlitteratur, nemlig kjærlighetsromanen, med dens underliggende budskap om at kjærligheten overvinner alt.

Napers analysegrunnlag inkluderer et litterært materiale fra Sigrid Undset til Margit Sandemo. Dessuten behandler hun kritikken (og ofte ikke-kritikken) av denne litteraturen.

Populærlitteratur

Det var under forskningsarbeid med utlånsstatistikk på 1990-tallet at Naper oppdaget populariteten av av en bestemt type romaner i folkebiblioteket.

Hun hadde tidligere beskjeftiget seg med populærlitteratur både som pedagog og fagbokforfatter.

"Cecilie Naper"

- Og jeg hadde undret seg over at norsk kiosklitteratur kunne selge så godt som den faktisk gjorde i konkurranse med store multinasjonale skrivefabrikkgiganter som for eksempel det verdensomspennende Harlekin-konsernet, legger hun til.

Digitalisering muliggjorde undersøkelser

Før digitaliseringen av bibliotek-Norge fantes det ikke undersøkelser som kunne fortelle oss hva Nordmenn flest lånte og leste. I 1996 ga Naper ut den første norske leserundersøkelsen: Lesestoff eller hyllefyll.

- Det viste seg at det var én type romaner som ble mye lest både i biblioteket og i kiosken, nemlig store noske kjærlighetsromaner med kvinnelig forfatter og med en sterk og mestrende kvinnelig heltinne, sier Naper.

Noen av bøkene i kiosklitteratursjangeren kan vise til enorme opplag. Margit Sandemos Sagaen om Isfolket består av 47 bøker som samlet er utgitt i over åtte millioner eksemplarer i Norge.

Forskjellige verdener

Kvinner som låner bøker på biblioteket har stort sett samme bakgrunn og utdanning som kvinner som kjøper bøker i bokklubb og i bokhandel.

I og med at det stort sett er de samme bøkene som befinner seg i bokhandelen og på biblioteket, er ikke Naper overrasket over dette funnet.

- Tradisjonelt har leserne av biblioteklitteratur og leserne av kiosklitteratur operert lite i hverandres verdener, forklarer Naper.

- På 2000-tallet er dette skillet ikke så absolutt lenger. Dette har å gjøre med forandringer i bokavtalen mellom bokhandlere og forleggere:

- Bensinstasjonen tilbyr i stadig sterkere grad et lite utvalg lødig litteratur, mens bokhanderen satser mer på kiosklitteratur.

Litteraturpolitikk

For at det skal være mulig å bevare en variasjonsbredde i litteraturen, mener Naper at det er nødvendig med en litteraturpolitikk som bevarer et bredt boktilbud.

- Etter strukturendringene i bokbransjen på 2000-tallet marsjerer norske lesere stadig mer i takt.

- Det er viktig å legge litteraturpolitiske og strukturelle betingelser til rette for at norske lesere blir tilbudt et bredt og variert utvalg av norsk og oversatt litteratur i bokklubb og bokhandel, slik at vi ikke alle ender opp med å lese det samme, avslutter Cecilie Naper.

I september kommer Pax forlag med boka Kvinner, lesning og fascinasjon, basert på avhandlingen.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS