Usikkert om antibiotika

Antibiotikabehandling av gravide med symptomfri bakteriell vaginose har trolig liten eller ingen effekt på for tidlig fødsel.

Publisert

Bakteriell vaginose

Bakteriell vaginose er en ubalanse i bakteriefloraen i skjeden.

Dette gjelder når behandlingen med antibiotikumet klindamycin gis i løpet av uke 13 til 27 i svangerskapet.

Det viser en ny kunnskapsoversikt fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Utbredt blant gravide

Bakteriell vaginose er utbredt blant gravide og kan gi komplikasjoner som for tidlig fødsel. Mange har bakteriell vaginose uten tydelige symptomer.

Bakteriell vaginose kan behandles med klindamycin, men gravide som ikke har symptomer og som ikke har født for tidlig i tidligere svangerskap behandles vanligvis ikke i Norge.

Nytten av å behandle gravide med symptomfri bakteriell vaginose er foreløpig uavklart.

Det blir diskutert blant fagfolk om alle gravide bør screenes og behandles for bakteriell vaginose, og i denne diskusjonen må mulige fordeler av behandling vurderes opp mot potensielle skadevirkninger.

Behov for mer forskning

– Vår vurdering er at kvaliteten på dokumentasjonen er moderat, og at fremtidig forskning kan endre resultatet, sier prosjektleder Hilde T. Myrhaug ved Kunnskapssenteret.

Hun sier videre at det er spesielt ønskelig med flere studier som rapporterer risiko for fødsler før uke 33, ettersom de har mer alvorlige konsekvenser enn fødsler før uke 37 i svangerskapsuke.

Referanse:

Myrhaug, Brurberg, Kirkehei og Reinar: Klindamycin til gravide med asymptomatisk bakteriell vaginose, rapport fra Kunnskapssenteret nr 11-2010.