Vi er mer opptatt av sunn mat og dyrevelferd enn pris på mat

Folk flest synes ikke at matvarepriser bør reduseres til svensk nivå. Og de mener at bønder bør sikres økonomisk.

Publisert

Trygg mat, høy dyrevelferd og sunt kosthold. Det er de tre målene som skårer høyest når norske forbrukere blir spurt om hva som er viktigst med norsk landbruk. At dyrene skal gå ute på beite kommer på fjerdeplass. (Foto: (Kai Jensen/Scanpix))
Trygg mat, høy dyrevelferd og sunt kosthold. Det er de tre målene som skårer høyest når norske forbrukere blir spurt om hva som er viktigst med norsk landbruk. At dyrene skal gå ute på beite kommer på fjerdeplass. (Foto: (Kai Jensen/Scanpix))


Midt i landbruksoppgjøret kommer resultatene av en landsomfattende spørreundersøkelse om folks holdninger til norsk landbruk.

Ut fra denne undersøkelsen kan mye tyde på at politikerne er i ubalanse med mannen og kvinnene i gata når det gjelder prioriteringer for norsk landbruk.

Mens politikere og mediene er svært opptatt av kroner og øre i landsbrukspoltikken, ser ikke dette ut til å oppta folk flest så mye.

Ikke så opptatt av penger

Norske forbrukere er mest opptatt av å sikre trygg mat, høyere krav til dyrevelferd og at landbruket skal bidra til at vi får et sunt kosthold.

Dette viser en representativ og landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse i desember 2013.

Her blir respondentene spurt om å rangere 21 holdninger til norsk landbrukspolitikk.

Overrasket over resultatet

Forskerne bak prosjektet Preferences har blant annet som formål å øke forståelsen av hvordan og hvorfor befolkningen vektlegger ulike mål for norsk landbruk og landbrukspolitikk.

Det er ikke overraskende at det å sikre trygg mat oppfattes som viktigst, mener prosjektlederen Klaus Mittenzwei.

Klaus Mittenzwei mener det er interessant at dyrevelferd og sunt kosthold er viktigere for folk flest enn selvforsyning og bosetting i distriktene. (Foto: NILF)
Klaus Mittenzwei mener det er interessant at dyrevelferd og sunt kosthold er viktigere for folk flest enn selvforsyning og bosetting i distriktene. (Foto: NILF)

Derimot synes han det er det interessant at krav til høyere dyrevelferd og et sunt kosthold skårer høyere enn mål som ofte brukes for å legitimere overføringene til norsk landbruk, nemlig et åpent kulturlandskap, selvforsyning med matvarer og bosetting i distriktene.

En annet interessant funn fra rangeringen er at målet om å ”sikre at inntektene til gårdbrukere er på linje med andre samfunnsgrupper” kommer høyt opp på lista.

Rovdyr og matpris betyr mindre

Det å sikre en levedyktig rovdyrstamme, fjerne boplikt på gårdsbruk og redusere overføringer til jordbruket kommer lengst ned på lista. Det samme gjør det å stimulere til bruk av genmodifiserte organismer i jordbruket.

Nivået på jordbruksstøtten oppfattes åpenbart ikke som et stort problem. Det samme gjelder matprisene. Befolkningen synes ikke at samfunnet bør legge stor vekt på å redusere matprisene til svensk nivå, tyder denne undersøkelsen på.

Unike data

Det er ikke gjort tilsvarende vitenskapelige undersøkelser i Norge tidligere, sier Mittenzwei.

– Vi vet mye om hva partiene og bøndene selv mener om norsk landbrukspolitikk, men ikke så mye hva befolkningen mener. Derfor er dette interessante data.

Kjønn betyr mest

Ved siden av selve prioriteringen av målene, var et viktig for forskerne å klarlegge om kjennetegn ved respondentene påvirker holdningene de har til landbrukspolitikk.

Det er få betydningsfulle regionale forskjeller å spore i datamaterialet.

Variasjon i husholdningsinntekt betyr heller ikke så mye for holdninger til landbrukspolitikken.

Målet om å sikre at inntektene til gårdbrukere er på linje med andre samfunnsgrupper kommer høyt opp på lista over hva folk synes er viktig i landbrukspolitikken. (Foto: Kai Jensen/ NTB Scanpix)
Målet om å sikre at inntektene til gårdbrukere er på linje med andre samfunnsgrupper kommer høyt opp på lista over hva folk synes er viktig i landbrukspolitikken. (Foto: Kai Jensen/ NTB Scanpix)

Det er derimot en viktig forskjell mellom kvinner og menn.

Kvinner er gjennomgående mer positive til å opprettholde et sterkt og aktivt norsk jordbruk, blant annet ved å nedprioritere reduksjon av matpriser til svensk nivå, reduksjon i overføringer eller bruk av GMO.

Kvinner er også i større grad enn menn positiv til å beholde boplikt.

Grønnere med utdannelse

Med mer utdannelse dreier holdningene seg mer mot grønne mål, for eksempel reduserte klimagassutslipp, strengere miljøkrav og mindre vekt på GMO.

De spurte ble testet litt på hva de vet om norsk landbruk, som hvor stort jordbruksarealet er og hvor mye som gis i landbruksstøtte.

Mittenzwei mener det er litt overraskende at forskjeller i faktakunnskap, slik det blir målt i denne undersøkelsen, ikke ga noen særlig forskjell i prioriteringen mellom målene.

Skal spørre politikerne

Skiller de folkevalgtes holdninger til landbrukspolitikk seg fra den øvrige delen av befolkningen?

Dette er forskerne nå interessert i å få svar på. Neste del av prosjektet blir derfor en tilsvarende spørreundersøkelse og intervjuer med stortingspolitikerne om deres holdninger til norsk landbruk.