Brunsnegle, mordersnegle, monstersnegle – den forhatte og fryktede iberiaskogsneglen har mange navn, men er definitivt ikke noe kjært barn.

Siden planteskadegjøreren første gang dukket opp i Norge for 20 år siden, har den spredt seg med rekordfart, og finnes i dag fra Hvaler i sør til Trondheimsfjorden i nord.

Truer kyr på beite

Fortvilte hageeiere har hittil vært de som har ropt høyest om snegleplagen. Men nå viser det seg at sneglene også kan utgjøre en trussel mot landbruket.

Sneglene er nemlig giftige, og i Sverige mener man at iberiaskogsnegler i fôret kan være en mulig årsak til at en rekke kyr har blitt sterile.

Da de høstet inn gresset kom det mye snegler med, og kyrne ble syke etter å ha spist fôret. Det viste seg at en unormalt høy andel kyr fikk problemer med å bli drektige. Foreløpig er det ikke registrert lignende forhold i Norge.

– Dette er et problem man må ta på alvor, her trengs det penger til forskning, sier Christoffer Schander, professor i biodiversitet ved Universitetet i Bergen.

Handlingsplan

Landbruks- og matdepartementet har bevilget tre millioner kroner for å få laget en handlingsplan for bekjempelse av iberiaskogsneglen.

Mattilsynet, Hageselskapet, Norsk Gartnerforbund og Bioforsk Plantehelse har derfor gått sammen for å finne tiltak som kan redusere snegleplagen.

Startskuddet går torsdag 24. april i Bergen, da landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen åpner tidenes første nasjonale konferanse om iberiaskogsneglen.

Da lanseres også en snegleportal på internett med adressen www.snegler.info.

- Vi har to mål med denne handlingsplanen. Vi vil redusere populasjonene av iberiaskogsnegl der arten er etablert. Og vi vil ikke minst forebygge og hindre at sneglene spres til nye områder, sier forskningssjef Trond Hofsvang i Bioforsk Plantehelse.

Han tror imidlertid ikke det er realistisk at man noen gang vil klare å utrydde iberiaskogsneglen fra norsk fauna.

- Jeg tror iberiaskogsneglen kan bekjempes ved å hindre spredning og å redusere bestanden til levelige forhold der den i dag finnes i store mengder. Men vi må nok dessverre leve med at den er kommet for å bli, sier Hofsvang.

Sprer seg med planter

Iberiaskogsnegl er nå så vanlig i en stor del av landet at import anses som en relativt uvesentlig faktor i den videre spredningen i Norge.

Den naturlige spredningen er heller ikke noe stort problem, den skjer bokstavelig talt i sneglefart. Det er spredning med varer til nye geografiske områder som er det største problemet.

Snegler og egg følger med potter og paller, i forbindelse med anleggsarbeid og ved tømming av hageavfall.

Hofsvang mener det viktigste våpenet i ”sneglekrigen” er informasjon. For det er fortsatt mange ivrige hageeiere som tar med seg planter ulovlig fra Sverige, Danmark, Nederland eller Spania uten å tenke på at de samtidig importerer nye snegler.

Mange er nok heller ikke klar over at sneglene ofte spres ved transport av andre ting enn planter, som jord, fyllmasse og trepaller.

- Vi ønsker å få i gang en nasjonal dugnad mot iberiaskogsnegl, der berørte parter i lokalmiljøet mobiliseres. Denne bør pågå over flere år, sier Hofsvang.

I tillegg til snegleportalen på internett, vil informasjon om iberiaskogsnegl og tiltak mot denne komme blant annet i form av en ny brosjyre, artikler i tidsskrifter og plakater på alle tollsteder om farene ved ulovlig import av planter.

Det vil også bli holdt kurs for planteinspektører i Mattilsynet og lokale kompetansepersoner i kommuner og hagelag.

Forebygging og bekjempelse

Hittil har det vært få midler som har vist seg særlig effektive mot iberiaskogsneglen.

Noen plukker snegler hele sommeren, noen dreper dem med salt, og noen har prøvd biologisk bekjempelse ved hjelp av nematoder.

Men å få hagen fri for snegler har de ikke lyktes med. De siste års milde vintre har også gjort at den har formert seg med rekordfart. Derfor haster det med å finne mer effektive midler:

- Som en del av handlingsplanen ønsker vi å prøve ut nye tiltak mot iberiaskogsneglen, både biologiske og kjemiske midler, sier Trond Hofsvang.

Lenker:

Mattilsynet: Mer om konferansen